Norsk dobbeltspill mot Israel

av Dag Øyvind Juliussen

Den norske regjeringens Midtøsten politikk har gjort Norge til det mest fiendtlig innstilte vestlige land ovenfor Israel. Denne politiske kursen fortsetter.

Nylig gikk Støre ut og anklaget Israel for å bedrive «vanntortur» av palestinsk økonomi og fordømte Israel for brudd på Oslo avtalen. Samtidig har Støre støttet palestinernes offensiv i FN og Norge stemte ja til fullverdig medlemskap for Palestina i UNESCO. Palestinernes framstøt i FN og i UNESCO er et forsøk på å endre status på bakken, uten å gå via forhandlinger. Dette er et klart brudd på pkt 7 under artikkel XXXI i Oslo avtalen signert 28.september 1995 (bevitnet av Norge).

Norge bedriver her et dobbeltspill hvor man fordømmer Israel for brudd på Oslo avtalen og samtidig støtter palestinernes brudd på samme avtale. Lignende dobbeltspill avdekkes nå i forbindelse med israelske funn av gass i Middelhavet.

«Norge nekter å hjelpe Israel med gassfunn. Israel har bedt Norge om hjelp til å bygge opp en olje- og gassindustri i landet, men møter en kald skulder hos regjeringen.» Dette publiserte nylig Teknisk Ukeblad. Videre het det i artikkelen: «Henvendelsen ble besvart av UD, med referanse til den norske holdningen i forhold til havområder med uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold. Flere aktører opplever svaret som en kald skulder fra Norges side, og som at UD gjør industrimuligheter til politikk.»

Samtidig har Norge bistått Libanons olje og gass sektor. Fra den norske statsministerens kontor kom denne meldingen 19.12.2006: «Norge vil yte olje- og gassbistand til Libanon.  Norge vil bistå Libanon i utviklingen av olje- og gass-sektoren i landet. Det sa statsminister Jens Stoltenberg under sitt møte med statsminister Fouad Siniora i dag.»

Det er paradoksalt at Norge hevder at uavklarte grenseforhold er et problem i henvendelsen fra Israel, mens man omfavner Libanon som har samme grense mot Israel.

I møte med TV2 reporter Pål T. Jørgensen lovpriste Hamas lederen Khaleed Meshaal Norges Midtøsten politikk.  Denne politikken ser ut til å stå fast.  

Det er grunn til å  håpe på en ny kurs hvor Norge omfavner demokratiet og dets verdier – også i Midtøsten.