Sakens kjerne

Printer-friendly versionSend til en vennPDF version
Malcolm Hedding

av Malcolm Hedding, ICEJ's administrerende direktør.

De siste hendelsene utenfor kysten av Gaza har igjen brakt i fokus spørsmålet rundt Israels eksistens. Av største betydning er Israels rett til å forsvare seg mot gjentatte angrep fra Hamas og andre. Verden ser ut til i økende grad å nekte Israel denne retten. I den verdensvide Kirken er det en generell mangel på interesse, så vel som en liten minoritet som stadig opponerer mot Israel og støtter palestina-araberne, ja, selv terroristmilitsen Hamas. 

For sanne kristne gjelder imidlertid Bibelen og ikke politiske agendaer. Vi trenger å stille dette spørsmålet: «Hva er det Bibelen sier om Israel?»

Vi bør, som kristne, styre våre handlinger ut fra det lyset. Her er noen få retningslinjer:

 

1. Guds Ord lover klart landet Kanaan til det jødiske folk som en evig eiendom (1. Mosebok 17:7-8).

2. Dette løftet gjentas igjen og igjen (for eksempel Salme 105:7-10) og også i det Nye Testamentet (Hebreerne 6:13-20). I dette sistnevnte skriftstedet, blir Guds løfte til Abraham holdt frem for tvilende nytestamentlige troende som bevis på Guds trofasthet. Det sier kort og godt at Gud ikke farer med løgn når Han gir et løfte. Han er troverdig og vil holde hvert eneste løfte Han noensinne har gitt.

3. Israel eiendomsrett over landet Kanaan er evig, men hennes tilstedeværelse i landet er regulert gjennom hennes lydighet mot den Gud som kalte henne. Israels Gud krever at et hellig folk skal leve i et hellig land (Esekiel 36:24-28).

4. Historien bekrefter Guds trofasthet ved å sende Israel i eksil på grunn av opprør mot Ham og likevel gjenopprette henne i Landet (Jeremias 25:4-11).

5. Profeten Esaias slår fast at i Israels lange historie vil det være to eksiler og to tilbakekomster til Kanaans land. (Esaias 11:11).

6. Den siste og endelige tilbakekomsten vil kjennetegnes ved konflikter og velsignelser. Det betyr at Jerusalem vil bli en kilde til stor spenning og kriger vil bli utkjempet om byen, men Israel vil ikke bli sendt i eksil igjen (Sakarias 12:1-3; Amos 9:14-15).

7. Saker som rett og rettferdighet er viktige for Gud (Mika 6:8) og Han vil ta seg av alle folkeslagene i regionen i denne forbindelse. Han alene kjenner sannheten i disse sakene (Esaias55:8-9).

8. Jesus talte tydelig om jødisk tilbakevending til Jerusalem etter et langt eksil blant hedningenasjonene. (Lukas 21:24).

9. Hele Bibelen synliggjør en jødisk tilbakevending til Sion, noe som samtidig fører til en stor velsignelse for verden (Esaias 2:1-3; Sakarias 14:16-21; Esaias 66:12-13).

 

På bakgrunn av dette fastholder vi at vår tids gjenopprettelse av Israel virkelig er en Guds handling, og at kristne er forpliktet til å velsigne det Gud Selv velsigner. Denne støtten til Israel må reguleres gjennom alle deler av Bibelen, hvilket til gjengjeld krever at vi ikke forsøker å «leke Gud» gjennom å tenke og handle som om vi har det fulle og hele bildet av den prosessen med gjenopprettelsen som vi har foran oss. Paulus skrev i 1. Korinterbrev 13:9-10 at nå forstår vi stykkevis, men når «den fullkomne kommer», vil vi kjenne alle ting. Inntil den perfekte dagen gryr, vil vi velsigne Israel og be for henne, og vi vil stå opp for henne fordi vi har en gjeld å betale til Israel (Romerne 15:27); ikke bare fordi frelsen kommer fra jødene (Johannes 4:22), men på grunn av århundrer med grusom kristne antisemittisme.