Spenningen øker knyttet til det forestående israelske valget i mars. Den brede koalisjonsregjeringen som ble til ved et samarbeid mellom høyrepartiet Likud og sentrumspartiet Blue and White maktet ikke å komme til enighet om en budsjettavtale i desember, og det er utlyst nyvalg.
Statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Benny Gantz legger skylden for kollapsen på hverandre. Dermed blir det neppe noen statsministerpost på Gantz noen gang, som etter planen skulle rotere med statsminister Netanyahu midtveis i regjeringsperioden.
Sentrumspartiet Blue and White – Benny Gantz
Målinger viser en katastrofal nedgang for Gantz og Blue and White, etter et brakvalg i den forrige, tredje valgrunden. Sentrumspartiet Blue and White var et nytt parti etablert ved en sammenslåing av flere mindre partier. Mange mener Gantz sviktet sine løfter til velgerne ved å gå i regjering med Netanyahu. Gantz har også møtt sterk kritikk for å ikke arbeide aktivt nok for å kvitte seg med Netanyahu som statsminister, knyttet til den pågående rettsaken mot statsministeren – som er en hovedsak for den politiske venstresiden, og flere andre, i landet.
Sterke krefter innad i Blue and White tar til orde for at Gantz ikke lenger har tillit som leder. Partiet går i oppløsning, men forsvarsministeren tviholder på ledervervet og makten, og flere folkevalgte fra Blue and White har blitt ekskludert eller forlatt partiet – noen for å bli del av nyetablerte partier. I de siste målingen ligger ikke Blue and White an til å få representanter til Knesset i det hele tatt!
Høyrepartiet Likud – Benjamin Netanyahu
Det stormer også rundt Netanyahus høyreparti Likud. Folkevalgte har brutt ut av partiet og etablert et nytt høyreparti, New Hope. Målinger viser at partiet vil frata Likud mange plasser i Knesset. New Hopes leder, Gideon Saar, er annonsert som statsministerkandidat. Han har tidligere forsøkt å vippe Netanyahu av pinnen fra innsiden, nå samler han krefter og forsøker fra utsiden.
Likud har tradisjonelt hatt støtte fra partiene for de ultraortodokse jødene i Israel (United Torah Judaism og Shas). Men ledere i disse fraksjonene har nylig uttalt at Netanyahu ikke kan ta for gitt at de etter denne valgrunden vil gi ham støtte.
Etter at Netanyahu, med god hjelp fra Donald Trump, har inngått normaliseringsavtaler med flere arabiske nasjoner, leter Likud nå etter en arabisk kandidat til sine lister. Det er enklere sagt en gjort, men israelske medier trekker frem flere aktuelle kandidater. Den arabiske felleslisten har kritisert Abrahams-avtalene tydelig, knyttet til et forsvar for palestinerne.
Stadig flere arabiske israelere tjener i det israelske forsvaret og står ikke på palestinernes side i kampen mot den jødiske staten. En arabisk Likud-kandidat vil kunne være et trumf-kort for Netanyahu, og sanke stemmer til Likud. Det er knyttet stor spenninga til hvilke kandidater som er aktuelle og hvilken betydning det vil ha for valgresultatet.
Den arabiske felleslisten
Felleslisten til de arabiske partiene, Arab Joint List, ser også ut til å gå i oppløsning. Felleslisten er et samarbeid mellom de største arabiske partiene i Israel, og gjorde et svært overraskende godt valg sist, som gav hele 15 arabiske representanter i Knesset. De siste målingen viser at partiet ligger an til å miste i alle fall fire mandater.
En fraksjon av Felleslisten, ledet av den arabiske Knesset-representanten Mansour Abbas, har til manges overraskelse, og til sterk kritikk fra de andre arabiske partiene, erklært åpenhet og interesse for å inngå et samarbeid med Netanyahu, Likud og høyrepartiene for å komme i regjering. Dette for å komme i posisjon til å styrke de arabiske israelernes innflytelse på utforming av politikk.
En slik begivenhet ville innebære et paradigmeskifte for høyrepartiene (og israelsk politikk), som inntil nå konsekvent har kritisert ethvert forslag som innebærer å tilby de arabiske partiene deltagelse i regjering. Dette fordi de arabiske partiene gir støtte til tradisjonelle palestinske krav, som av mange anses å innebære den jødiske statens undergang.
Høyrepartiet New Hope – Gideon Saar
Det er ikke uvanlig at Knesset-representanter forlater sine parti i brytningstider, særlig ikke knyttet til forestående valg. Det som er mer overraskende er den sterke oppslutningen Saar og New Hope får fra velgere på sentrum-venstre-siden på de siste målingene.
Saar tilhører ytre høyre fløy og er bl.a. tydelig motstander av å opprette en palestinsk stat. Når han allikevel får oppslutning fra sentrum-venstrevelgere tolkes det som at mange er skuffet over Benny Gantz og Blue and White, kombinert med at mange ser Saar som den eneste som i realiteten kan fjerne Netanyahu fra statsministerposten. Samtidig kan nyetablerte sentrum-venstre partier kuppe deler av den oppturen New Hope får på de siste målingene.
Den politiske venstresiden
Den politiske venstresiden er for øvrig i oppløsning og fremstår ikke som samlet. Sentrale ledere arbeider nå for å skape allianser som kan utgjøre alternativer venstresidens velgerne kan knytte forventinger til. Motstanden mot Netanyahu er det eneste som i noen grad ser ut til å holde dem samlet. Mange har tatt til orde for et nytt parti bestående av både jødiske og arabiske ledere.
Ved valget i april 2019 vant partier som ikke definerte seg som høyrepartier til sammen 49 av 120 plasser i Knesset. De siste målingene viser at at de har mistet nesten halvparten av stemmene. Det er oppsiktsvekkende.
Omkring 40% av de israelske velgerne er potensielle sentrum-venstre velgere. Venstresidens muligheter for å komme i regjeringsposisjon er derfor i utgangspunktet liten. Og når stemmene skal fordeles mellom sentrum, venstre og de arabiske partiene har stadige nye koalisjoner og indre strid ført til stemmeflukt.
Motstanden mot Netanyahu samler ulike krefter i Israel. For mange har han blitt symbolet på alt det som er kritikkverdig eller ikke fungerer. Under koronakrisen har det vært en bølge av sammenhengende anti-Netanyahu demonstrasjoner i ulike byer i Israel, inkludert foran statsministerboligen i Jerusalem.
Venstresidens velgere står foran det paradoksale faktum at en stemme til venstre vil styrke Netanyahus sjanser for å fortsette som statsminister. Hvor mange venstrevelgere som vil stemme på høyrepartiene som utfordrer Netanyahus statsminister-kandidatur vet ingen, enda.
Høyrepartiet Yamina – Naftali Bennet
Høyrepartiet Jamina har en tydelig fremgang på målingene. Partiets leder, og tidligere Likud-minister, Naftali Bennet, har annonsert seg selv som statsministerkandidat. Jamina er ikke del av regjeringskoalisjonen, og ser ut til å dra fordel av dette knyttet til kollapsen og det forestående valget. Bennet er for å erklære suverenitet over Jordan-dalen og de jødiske bosetningene i Samaria. Regjeringen, med Netanyahu og Gantz i spissen, la disse planene (slik de forelå i Donald Trumps fredsinitiativ “Deal og The Century) på is som et kompromiss knyttet til opprettelsen av Abraham-avtalene, fremforhandlet av Trump-administrasjonen.
Både New Hope og Jamina har uttalt at Benjamin Netanyahu ikke er egnet til å være statsminister. Partiene i sentrum og på venstresiden er enige om det samme. Bare en særdeles god oppslutning ved valget vil opprettholde Netanyahus aktualitet som statsminister. Samtidig truer den pågående kampanjen for å avsette han, inkludert den pågående rettssaken, hele hans politiske fremtid.
Det moderate høyrepartiet Yisrael Beytenu – Avigdor Liberman
Avigdor Liberman og det mer moderate høyre-partiet Yisrael Beytenu, har tidligere vært i regjering med Netanyahu, men er nå i opposisjon. Liberman ønsker heller ikke at Netanyahu skal fortsette som statsminister. Liberman har nå annonsert seg som finansminister i en sentrum-høyre koalisjon som holder Likud på utsiden. Libermanns forslag er et regjeringsalternativ bestående av sitt eget parti og de to mer konservative høyrepartiene Jamina og New Hope, og sentrumspartiet Yesh Atid, som tidligere i år brøt med Blue and White.
Bare dårer forutsier israelske valg…
I forrige valgrunde fikk ikke høyresiden rent flertall, og måtte inngå i koalisjon med Blue and White for å danne regjering. Nyere meningsmålinger viser at bildet har endret seg, og at det forestående valget vil bli en kamp om hvem på høyresiden som skal bli Israel neste statsminister. Blue and White vil miste de fleste av plassene sine i Knesset. Spørsmålet er nå hvem som kaprer disse plassene; går de til høyre, venstre eller nydannede sentrumsparti?
Men bare dårer forutsier israelske valg. Høyrepartiene kan igjen bli avhengige av et samarbeid med fraksjoner i sentrum for å sikre en flertalls-regjering. Det er nå ikke helt utenkelig at høyresiden kan sikre et flertall ved å invitere med det Netanyahu-vennlige arabiske partiet i regjering. Veldig sannsynlig er det ikke, men Benjamin Netanyahu har ikke utelukket et samarbeid med dette partiet, og statsministeren er en politisk ringrev som alle vet kan overraske.
De siste målingene viser at valget ligger an til å bli dominert av høyrepartiene Likud, Jamina og det nyetablerte New Hope. Kan de tre partiene vinne flertall, med støtte fra de utraortodokse partiene, kan resultatet syntes åpenbart – dersom man ser bort fra striden rundt Benjamin Netanyahu og statsministerposten…
To jøder – tre meninger
Spenning er også knyttet til hvordan en ny regjering vil forholde seg til normaliseringsavtalene med arabiske nasjoner som stadig øker i antall, versus den sittende regjeringens tidligere planer om å utvide israelsk suverenitet over Jordandalen og jødiske bosetninger i Samaria. Spenning er det også knyttet til progresjonen i byggeaktivitet i såkalte «omstridte områder».
Og hvilken linje vil USAs kommende president Joe Biden legge seg på i forhold til dette, og til Donald Trumps kampanje for å isolere Iran ved å knytte bånd mellom USA, Israel og arabiske nasjoner?
Det forestående israelske valget avholdes 23. mars.
For å tydeliggjøre hvor dynamisk den israelske politikken fungerer, kan det legges til at Tel Avivs ordfører Ron Huldai, i slutten av desember kunngjorde at han har grunnlagt et nytt parti, Israelis. Huldai har samlet “flere ledende personer i det israelske offentlige rom”, for å gi håp til alle de velgerne som ” ikke har et hjem i det nåværende politiske systemet”, ifølge den populære venstreradikale israelske avisen Haaretz.
Israelis, som er et sentrum-venstre-parti, kaster seg inn i kampen om de stemmene som i forrige valgrunde gikk til Blue and White, og som mange tror beveger seg mot det nyetablerte høyrepartiet New Hope, knyttet til skuffelsen over Blue and White og de mange som ønsker å avsette Netanyahu som Israels statsminister.
Der det finnes to jøder, finnes tre ulike meninger. Den politiske debatten i Israel kan fremstå som vel livlig, dynamisk og lite uoversiktlig, sett i lys av norske forhold. Men den er del av et vitalt og representativt demokrati, i en region med innbyggere med langt varmere blod i årene enn vi har her hjemme på berget. Forholdende tatt i betraktning er det kanskje helt nødvendig.
_____