I et intervju med Jerusalem Post sa Fiamma Nirenstein, journalist, forfatter og spesialrådgiver ved Israels utenriksdepartement i arbeidet mot antisemittisme, at Europas grunnleggende løfte til jødene etter andre verdenskrig – “aldri mer” – har slått feil. Nirenstein, en italiensk-israelsk ekspert på antisemittisme, beskrev en nylig reise til grensen mot Gaza, der hun møtte en israelsk soldat med en bestefar som overlevde Auschwitz, en far som kjempet i Yom Kippur-krigen, og som nå selv var klar til å kjempe. “Jeg er aldri mer,” sa soldaten.
Nirenstein uttrykte at det er Israel som nå kjemper mot “et hat som truer sivilisasjonen,” og hevdet at Israel og jødene er de eneste som virkelig kan si “aldri mer” og mene det. Hun påpekte at det har vært et svik mot “aldri mer”-løftet i Europa, der man ser store folkemengder rope etter slutten på demokrati, død over jødene, og ødeleggelsen av Israel. Hun mente at denne utviklingen startet allerede før masseinnvandringen fra muslimske land til Europa, med røtter i Sovjetunionens ideologiske kamp mot vestlig imperialisme, kapitalisme og selvforakt.
Nirenstein refererte til FNs resolusjon 3379 fra 1975, som kalte sionisme for “rasisme og rasediskriminering”. Dette, mente hun, skapte et bilde av jøder som undertrykkere og Israel som en kolonimakt, og førte til demonisering av Israel. Hun kritiserte FNs generalsekretær António Guterres for å ha antydet at Hamas-angrepene ikke skjedde i et vakuum og pekte på okkupasjonen som en forklaring. Denne retorikken, hevdet Nirenstein, forsterker en latent antisemittisme ved å fremstille jødene i Israel som okkupanter.
Nirenstein understreket også hvordan FN, ved å tilordne historiske jødiske steder som Hebron og Jeriko til Palestina, undergraver jødenes tilhørighet og rett til landet. Hun brukte Natan Sharanskys “Tre D-er” (delegetimering, demonisering og dobbeltstandard) som en målestokk for antisemittisme, og mente at FN begår alle tre bruddene i sin behandling av Israel.
Hun avsluttet intervjuet med å uttrykke håp for fremtiden: Når Israel vinner, trodde hun at motstanderne vil trekke seg tilbake, og flere land vil støtte Israel igjen. Hun forventet også en økning i jødisk immigrasjon til Israel, samtidig som kampen mot antisemittisme fortsetter både i Israel og i diasporaen.
