En ny antistoffbasert behandling utviklet ved Weizmann Institute of Science kan bremse utviklingen av den mest aggressive formen for brystkreft, kjent som trippel-negativ brystkreft. Behandlingen har også potensial til å bli brukt mot andre typer kreft.
I en studie publisert i Cell Reports har forskere oppdaget at denne typen kreft får immunceller i nærheten til å bygge “molekylære broer” mellom seg, noe som undertrykker immunsystemets angrep på kreftcellene. Ved å blokkere disse broene med et spesielt antistoff, klarte forskerne å gjenopprette immunsystemets funksjon og hemme kreftutviklingen i dyremodeller.
Oppdagelsen av molekylære broer
Tidligere forskning fra professor Idit Shachars laboratorium viste at en type blodkreft bruker molekylære broer for å overleve. Disse broene skapes av proteinet CD84, som binder immunceller sammen. Når disse broene blokkeres, mister kreftcellene viktige støttemekanismer.
Med dette som grunnlag undersøkte forskerne om lignende broer også eksisterer i trippel-negativ brystkreft. Analyse av tumorprøver fra pasienter viste at nivået av CD84 i mikromiljøet rundt svulsten var betydelig høyere enn normalt. Kreftcellene selv uttrykte lave nivåer av proteinet, men de manipulerte immuncellene i nærheten til å uttrykke det i store mengder. Dette undertrykte immunsystemets evne til å bekjempe svulsten.
Effektiv i dyreforsøk
Forskerne testet et antistoff som tidligere var utviklet for blodkreft, på mus med brystkreft. Injeksjoner av dette antistoffet to ganger i uken førte til betydelig langsommere svulstvekst, og i noen tilfeller en fullstendig bedring. Mus som genetisk var endret til å ikke uttrykke CD84 utviklet også langt mindre aggressive svulster.
En ny retning for behandling
I tillegg til å hemme veksten av svulsten fant forskerne at CD84 fremmer dannelsen av regulatoriske B-celler i kreftmiljøet. Disse cellene undertrykker immunsystemet ved å produsere et protein som blokkerer T-cellene – immunsystemets krigere – fra å angripe kreftcellene. Ved å blokkere brobyggingen mellom cellene kan immunsystemet aktiveres til å bekjempe kreften mer effektivt.
Behandlingen retter seg mot mikromiljøet rundt svulsten i stedet for kreftcellene selv, noe som gjør den lovende for en bredere gruppe pasienter. Den har minimal effekt på friske celler, siden de uttrykker lave nivåer av CD84, og gir håp om en mer skreddersydd behandlingstilnærming.
Studien involverte forskere fra Weizmann Institute og City of Hope Cancer Center i California, og kan representere et gjennombrudd i moderne kreftbehandling.
Kilde: https://www.ynetnews.com/health_science/article/sjdysbjzyl
