Brevet fremstår som juridisk forfølgelse av regjeringens kritikere i Midtøsten-politikken, men også mot Israel-organisasjoner som støtter humanitært arbeide i Israel og den jødiske staten, sier advokat Jan Benjamin Rødner. Organisasjonene som har mottatt brevet er Den norske Israelsmisjon, Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Norsk Avdeling (IKAJ), Hjelp Jødene Hjem (HJH), Hjerte for Israel, Jødisk Nasjonalfond, Med Israel for fred (MIFF) og Ordet og Israel.
19. november mottok organisasjonene et brev fra Skatteetaten hvor de blir bedt om å sende inn mange dokumenter, blant annet taushetsbelagte styreprotokoller. Som bakgrunn for kontrollen oppgir skatteetaten at Norge anerkjente Palestina i mai.
– Det er intet ved anerkjennelsen av Palestina som forandrer arbeidet til disse organisasjonene, som har vært godkjent i skattefradragsordningen gjennom mange år, sier Rødner. Myndighetene viser til en FN-resolusjon fra 1980. Israel-organisasjonene påpeker at denne resolusjonen er vedtatt etter kapittel 6 i FN-pakten, og derfor ikke er bindende for Norge og ikke danner folkerett. I dag har alle organisasjonene sendt inn en klage på pålegget om å gi opplysninger.
– Vi frykter at initiativet fra Finansdepartementet er diskriminerende, at kun organisasjoner med en relasjon til Israel er valgt ut for kontroll. I Norge er det en lang rekke organisasjoner som gir bistand til områder kontrollert av terrororganisasjoner. Blir også disse kontrollert? Blir andre organisasjoner kontrollert på bakgrunn av flere tiår gamle FN-resolusjoner? spør Rødner.
Israel-organisasjonene har i utgangspunktet ikke problemer med å sende inn opplysningene som myndighetene ber om. Det meste av årsrapporter og regnskap er allerede offentlig. Men for noen er det problematisk å sende inn styreprotokoller som inneholder sensitive opplysninger og forretningshemmeligheter. Dette gjelder særlig i en situasjon hvor det er en økt terrortrussel mot Israel-relaterte mål.
Skatteetaten skriver at de har fått i oppgave å innhente opplysningene fra Israel-organisasjonene på vegne av Finansdepartementet. Men de nekter å gi innsyn i oppdragsbrevet fra departementet. Skatteetaten skriver i avslagsbrevet: «E-post fra Finansdepartementet til Skatteetaten inneholder oppdrag og instrukser fra Finansdepartementet til Skatteetaten som er av en slik karakter at offentliggjøring vil kunne motvirke formålet med oppdraget. Skattekontoret vurderer at offentliggjøring av innholdet i dette dokumentet vil kunne skade gjennomføringen av de pålagte oppgavene og dermed ikke være i offentlighetens interesse.»
– Her ligger det en konspiratorisk mistenkeliggjøring som vi ser på som alvorlig. Og det er i strid med skatteetatens uttrykte ønske om åpenhet. Vi klager derfor på pålegget om å sende inn opplysningene og ber om at det blir omgjort, sier Rødner.
