Israelske tjenestemenn tror at 25 av de 33 gislene som skal frigjøres fra Hamas’ fangenskap i første fase av avtalen, godkjent av regjeringen, er i live. Israel vil løslate 737 palestinske fanger i den første fasen av våpenhvilen og utvekslingsavtalen. Deres navn ble snart offentliggjort av Justisdepartementet etter at regjeringen hadde tatt sin beslutning.
I tillegg vil Israel frigjøre 1 167 innbyggere fra Gaza som har vært tilbakeholdt, men som ikke deltok i massakren 7. oktober. Dette bringer det totale antallet palestinere som skal utveksles mot gislene, til 1 904.
Noen av ministrene som motsatte seg avtalen, uttrykte bekymring for risikoen ved å løslate et så stort antall terrorister og hevdet de var sjokkerte over identiteten til noen av de løslatte, som var ansvarlige for hundrevis av terrorangrep. De påpekte at for å frigjøre de IDF-soldatene som fortsatt holdes av Hamas, vil Israel måtte løslate alle de dømte terroristene som er idømt livstidsdommer for sine handlinger.
Nasjonalt sikkerhetsråd (NSC) vedla en uttalelse til regjeringens godkjenning av avtalen. «I sin konfidensielle avtale la NSC fram vurderinger, muligheter samt sikkerhets- og politiske risikoer», inkludert negative sikkerhetsimplikasjoner på Vestbredden. «Ifølge sikkerhetstjenestene er det et presserende og viktig behov for å akseptere den nåværende planen. Disse tjenestene, sammen med Strategisk departement og Utenriksdepartementet, mener at avtalen tjener Israels bredere interesser og nasjonale sikkerhet», heter det i NSCs uttalelse.
Avtalen inkluderer noen politiske gevinster, blant annet et brev fra USAs president Joe Biden som er vedlagt avtalen. Brevet spesifiserer Israels rett til å gjenoppta kampene i Gaza hvis neste fase av avtalen ikke gjennomføres. En annen seier er enighet om at IDF vil opprettholde kontroll over en en mil bred sikkerhetssone langs grensen i opptil 50 dager.
Tjenestemenn som var til stede under regjeringens drøftelser, sa fredag at det sannsynligvis vil bli en retur til kampene. Ministrene ble informert om at gjennombruddet i forhandlingene skyldtes et vindu av muligheter som åpnet seg i overgangen mellom Biden- og Trump-administrasjonene, samt truslene fra den kommende amerikanske presidenten. Hamas foretrakk å fullføre avtalen før Trump tiltrådte, og hadde avtalen ikke blitt oppnådd nå, ville sjansene senere vært betydelig lavere.
