Mandag annonserte Hamas at den andre fasen av gisselutvekslingen, opprinnelig planlagt til lørdag, nå vil starte søndag, med lister over gisler som skal utveksles levert dagen før.
Hamas-talsmann Nahed Fakhoury bekreftet tidsplanen:
– Den andre delen av den innledende fasen vil begynne lørdag 25. januar 2025. Den dagen vil motstanden presentere navnene på israelske gisler som skal frigjøres, og Israel vil levere en liste over palestinske fanger som skal løslates. Basert på disse listene vil den faktiske utvekslingen finne sted søndag 26. januar 2025.
Den andre fasen av den innledende avtalen vil innebære frigjøring av fire israelske gisler fra Hamas’ fangenskap. Israelske myndigheter forventer løslatelsen av én sivil og tre kvinnelige soldater, som antas å være observatører bortført fra Nahal Oz-basen 7. oktober. Gislene vil overleveres til Røde Kors sent søndag ettermiddag, deretter fraktes til israelske styrker i Gaza. De vil så bli transportert til Israel, gjenforent med familiene sine og flydd til et sykehus for medisinsk oppfølging.
Samtidig forbereder Israel forhandlinger om neste fase av avtalen. Statsminister Benjamin Netanyahu ventes å etablere arbeidsgrupper i løpet av de kommende dagene. Forhandlingene er satt til å begynne 4. februar, den 16. dagen etter avtalen, der Israel vil ferdigstille sine posisjoner for de neste stegene.
Det internasjonale samfunnet håper at våpenhvilen vil bli forlenget, noe som potensielt kan åpne for frigjøring av flere enn de 33 gislene inkludert i første fase. Under avtalen i november 2023 oversteg antallet frigjorte gisler de opprinnelige forventningene, med 105 løslatt, inkludert 81 israelere og 24 utenlandske statsborgere. Hamas har imidlertid signalisert at de kanskje ikke vil godta en utvidet løslatelse denne gangen uten en permanent våpenhvile som avslutter krigen i Gaza.
Franske og tyske myndigheter har uttrykt optimisme overfor gisselfamiliene og håper at den pågående dynamikken i våpenhvilen og frigjøringene vil føre til en utvidet liste over løslatte.
Den andre fasen av gisselutvekslingen vil være en tidlig test for USAs president Donald Trumps forhold til Israel. Under det israelske sikkerhetskabinettets dramatiske sesjon som godkjente avtalen, hevdet Netanyahu å ha fått forsikringer fra Trump om at hvis forhandlingene om den andre fasen mislykkes, vil USA støtte en retur til militære handlinger. Kilder som kjenner detaljene, tror imidlertid at Netanyahus løfter til høyresiden var ment å sikre støtte til avtalen.
Disse kildene antyder at Trump sannsynligvis vil presse Netanyahu til å forlenge forhandlingene, muligens med tilbud om insentiver som ytterligere gisselfrigjøringer, fremgang i forholdet til Iran eller normalisering med Saudi-Arabia. Selv om Trump har erklært sin intensjon om å avslutte kriger fremfor å starte dem, forventes han å prioritere resultater som er gunstige for Israel. Observatører mener Trump vil utøve betydelig press på Netanyahu for å unngå en rask retur til kamper og heller fokusere på diplomati.
