Den israelske hæren (IDF) besluttet søndag å oppheve restriksjonene for innbyggernes retur til hjemmene sine i Nord-Israel fra 1. mars, nesten halvannet år etter at de ble evakuert på grunn av angrep fra Hizbollah.
Beslutningen, som ble offentliggjort av militæret etter en oppdatert situasjonsvurdering, har møtt sterk motstand fra lokale ledere.
“Dette er en dobbel svikt”, sa David Azulay, leder for Metula regionale råd. “I ett år ble Metula nærmest ødelagt uten noen reell respons fra Nordkommandoen. Nå, ved å bestemme at innbyggerne skal vende tilbake innen tre uker, sikrer man fullstendig ødeleggelse – kun for å oppnå et såkalt ‘seiersbilde’ som regjeringen og militæret ønsker å vise fram. Det er ingenting å vende tilbake til – verken militært eller når det gjelder sivil infrastruktur. Og det er definitivt ikke noe ‘seiersbilde’. Det vi har, er tragiske bilder av forsømmelsen vi led under før bakkeoperasjonen i det hele tatt begynte”.
Azulay oppfordret til at innbyggerne forblir i midlertidige boliger frem til minst 1. juni, med henvisning til omfattende skader på hjemmene. Bekymringene hans deles av andre ledere i nord, spesielt ettersom militæret forbereder seg på å trekke tilbake styrkene sine til den internasjonale grensen neste uke.
Beslutningen kommer samtidig med rapportert amerikansk press på Israel om å overholde tidslinjen for tilbaketrekning. Lørdag evakuerte israelske styrker ytterligere posisjoner i den østlige sektoren, noe som tillot den libanesiske hæren å entre områder nær grensen til kibbutzene Manara og Misgav Am – en utvikling som har skapt uro blant lokalbefolkningen. Azulay har oppfordret dem til ikke å returnere. Det er uklart om regjeringen vil tvinge fram en retur ved å kutte økonomisk støtte til de fordrevne familiene.
Situasjonen understreker en bredere utfordring i den nordlige delen av konflikten. I motsetning til Gaza, hvor militæret har slitt med å oppnå en avgjørende seier over Hamas, endte Israels konfrontasjon med Hizbollah i en militær suksess. Likevel har det ennå ikke ført til en politisk avtale som sikrer langsiktig sikkerhet. I motsetning til våpenhvileavtalen i Gaza er det ikke etablert noen eksklusjonssone i Sør-Libanon for å hindre Hizbollah eller libanesiske sivile i å entre grenseområdet.
Selv om Nordkommandoen har observert økt libanesisk militær aktivitet mot Hizbollah sammenlignet med før krigen, sier tjenestemenn at det trengs mer tid for å styrke avskrekkelsen. I mellomtiden har Hizbollah og deres allierte, inkludert den sjiamuslimske Amal-bevegelsen, økt sin politiske innflytelse og sikret seg fem ministerposter i Libanons nyetablerte regjering. Terrorgruppen arbeider også med å gjenoppbygge sin militære kapasitet, noe som har ført til fortsatte israelske luftangrep mot Hizbollah-mål.
Det er ennå uklart om disse angrepene vil fortsette, og i så fall hvor ofte, etter at IDF har fullført sin tilbaketrekning i tråd med våpenhvileavtalen.
