Dessverre har hatet og forakten mot jødene preget store deler av kirken opp igjennom historien. Kirkefedrene var infisert av dette «viruset» og kirkemøtet i Nikea 325 e.Kr sementerte den kirkelige forakten mot jødene. Reformasjonen på 1500-tallet brakte dessverre ikke noen reformasjon i kirkens syn på det jødiske folk. Forakten mot jødene ble videre kringkastet av Martin Luther selv. Over 400 år senere kunne man i nazistenes propaganda-avis «Der Stürmer» lese sitater fra Luther.
Kirkens forakt mot jødene var forankret i den teologiske villfarelsen kalt erstatningsteologi. Denne teologien åpnet portene for jødehatet og et nærmere 2000 år langt bekmørke i relasjonen mellom kirken og det jødiske folk.
I sterk kontrast til den tradisjonen som her skildres, var det kristne som velsignet det jødiske folk. Det er oppmuntrende at mens kristne på det europeiske kontinent var fiendtlig innstilt mot jødene, forkynte puritanerne i England på 1500-tallet at Gud en dag ville bringe det jødiske folket hjem til Sion. I 1733 uttrykte Sir Isaac Newton etter å ha studert Daniels bok at Gud kom til å hente jødene hjem til landet. Det samme trodde brødrene Wesley. I 1762 skrev Charles Wesley en sang om hvordan Gud skulle bringe det jødiske folket tilbake til Sion. Altså 186 år før Israels gjenopprettelse i 1948 fant sted.
Charles Spurgeon blir kalt predikantenes fyrste. Hans tro på Guds fortsatte utvelgelse av det jødiske folk og løfter om gjenopprettelse var krystallklar. I Metropolitan Tabernacle i Newington, 6. desember 1864 forkynte han:
«Om det er noe som det er gitt løfte om i Bibelen så er det dette. Jeg kan ikke forestille meg at du kan lese Bibelen uten klart å se at det vil bli en gjenopprettelse av Israels barn. En dag kommer, ja den er allerede på vei, da hele verden skal se den sanne verdigheten til den utvalgte ætten og søke fellesskap med dem. Fordi Herren har velsignet dem.»
Pakten Gud gjorde med Abraham, hvor hele verden skulle bli velsignet gjennom hans ætt er ikke tilbakekalt. Himmel og jord skal forgå, men den utvalgte nasjonen skal ikke bli fjernet fra «minneboken» (book of remembrance). Herren har ikke forkastet sitt folk, Han har ikke gitt dem noe skilsmissebrev. Han har ikke fjernet dem. I en liten vrede har har skjult sitt ansikt for dem, men med stor nåde vil Han samle dem. O tid, fly av gårde med raske vingeslag og bring denne lykkebringende dagen.»
William Hechler var en forkynner som spilte en særskilt rolle. I 1884 skrev han heftet «The Restoration of Jews to Palestine According to the Prophets». Han etablerte en Kristen Sionist-komitè for å hjelpe jøder fra pogromer i Russland tilbake til Palestina. Han ble en nær venn og en avgjørende viktig alliert med Theodor Herzl.
Det var William Hechler som åpent døren for Theodor Herzl til vestlige politiske ledere. Jerry Klinger er president og grunnlegger av Jewish American Society for Historic Preservation. Han sier “Den politiske sionismen, og den moderne staten Israel, ble i stor grad født frem av den sterke viljen til Theodor Herzl. Hvis det ikke var for en kristen (person), ville Herzl forblitt en eksentrisk, besynderlig forfatter fra Østerrike, glemt for lenge siden. Pastor Hechler, og den sionistiske gjelden til ham er glemt.”
På 1800-tallet stod en rekke britiske forkynnere frem og mente at Storbritannia burde legge til rette for at jødene skulle få sitt eget hjemland, og det var nettopp det som skjedde. Det er ingen tvil om at kristne i England som trodde på Bibelen spilte en avgjørende rolle i prosessen som kulminerte med Israels opprettelse i 1948.
En annen kristen leder som var influert av denne bevegelsen i England var Arthur Balfour, Englands utenriksminister og forfatter av «Balfour-deklarasjonen». Den ble en milepæl i den folkerettslige prosessen med opprettelsen av staten Israel.
Den britiske historikeren David Schmidt uttalte til Dagen 02.11.17 om Englands støtte til at jødene skulle få et hjemland: «Det var nok en rekke faktorer som spilte inn, men etter flere år med forskning har jeg landet på at kristen sionisme var den avgjørende faktoren. I likhet med mange andre i det britiske samfunnet mente statsrådene at Gud ville bruke England til å spille en ledende rolle i å bringe det jødiske folk tilbake til sitt hjemland. Regjeringen var dessuten unik ved at det for første og siste gang var et flertall av troende evangeliske kristne blant medlemmene.»
Dagens israelske statsminister Benjamin Netanyahu mener at Israel ikke hadde eksistert om det ikke var for de kristne sionistene.
De «vekkelseskristne» i England spilte en helt avgjørende rolle for at jødenes bønner og profetens løfter skulle oppfylles i 1948. Jeg tror at vi på nytt kan spille en avgjørende rolle i nok en kritisk epoke i jødenes historie. Nettopp derfor arbeider vi med å hjelpe våre kirker og menigheter til en grunnleggende forståelse av hva Guds Ord lærer oss om Israel og det jødiske folk. Her står vi midt i en mobilisering, tusen takk for at du står sammen med oss.
