Av Marelinke van der Riet
Krigen mellom Israel og Hamas i Gaza blusset opp igjen denne uken, og med det kom en kraftig bølge av pro-palestinsk propaganda, ettersom medienes skjevhet mot Israel raskt kom i gang igjen etter en våpenhvile på to måneder. Dermed tar en forvrengt anti-Israel-narrativ form igjen, og sjokkerende fanger det utallige nyhetskonsumenter over hele verden.
Våpenhvile- og gisseldannelsesavtalen varte fra 19. januar til 18. mars, og heldigvis førte den til frigivelsen av 33 israelske gisler i live og kroppene av fire avdøde israelere, inkludert Shiri Bibas og hennes myrdede unge sønner Ariel og Kfir. Men våpenhvilen kollapset over natten på tirsdag etter at Hamas gjentatte ganger nektet å frigjøre flere gisler. Dette førte til at Israel gjennomførte en overraskende bølge av luftangrep på Hamas-kommandanter i Gaza for å presse den terrorgruppen til å gå med på en forlengelse av våpenhvilen.
Globale overskrifter anklaget umiddelbart Israel for å bryte våpenhvilen og drepe 400 palestinere – de rapporterte igjen som fakta de tvilsomme tallene levert av Helsedepartementet i Gaza, som styres av Hamas.
Ved å umiddelbart skylde på Israel, ignorerte mediene at våpenhvilen i seg selv stipulerer at fase én av avtalen automatisk skulle forlenges så lenge fase to-forhandlingene var i gang. Israel har også hevdet at den andre fasen krever demilitarisering av Gaza, mens Hamas har vist frem sine våpen offentlig igjen og nekter kategorisk å avvæpne seg.
Alt dette viser at konflikten ikke bare er en kamp mellom væpnede styrker – det er en kamp for sannheten. Det er en kamp mot den utbredte medieskjevheten som stadig feil representerer Israels handlinger, og maler dem i et negativt lys, selv når rakettsirene igjen høres over hele landet. Hver eneste dag vrir mediene fakta, bruker selektiv formulering og utelater nøkkelinformasjon for å forme offentlighetens oppfatning til fordel for Israels motstandere.
Det gamle ordtaket sier: “Hver historie har to sider.” Men hvor ofte ser vi at pressen aksepterer det palestinske perspektivet uten spørsmål? Og når Israel uunngåelig viser seg å ha rett, er skaden allerede skjedd.
Så la oss få historien riktig.
Hyklerskest og motsetninger i den palestinske fortellingen
Hyklerskheten og inkonsekvensen i den palestinske fortellingen er overveldende, men de fortsetter å skape sympati og støtte fra det internasjonale samfunnet. Palestinere og deres støttespillere krever en “boikott av alt israelsk,” og retter kritikk mot ikke-israelske selskaper som Starbucks bare fordi eierne er jøder. Likevel er disse samme boikotterne raske til å kreve at Israel gir hjelp og tjenester til Gaza.
De kaller på en “global intifada”, som betyr et voldelig opprør mot jøder og deres venner overalt. Samtidig krever disse samme stemmene en “våpenhvile nå.” De insisterer på en slutt på den israelske okkupasjonen, samtidig som de avviser fredstilbud som kunne ha gitt palestinerne deres egen stat for lenge siden. Disse åpenbare motsetningene blir sjelden adressert av pro-palestinske aktivister og deres samvittighetsløse allierte i mediene.
I mellomtiden bagatelliserer eller benekter de omfanget av Holocaust, med noen som kaller det en “jødisk sionistisk oppfinnelse,” selv om andre sier, “Hitler hadde rett! Han skulle ha fullført jobben!” Denne dobbeltmoralen blir ignorert av mediene, eller verre, unnskyldt og rasjonalisert som en tilgivende praksis i den palestinske kampen for selvbestemmelse.
Den selektive rapporteringen av hendelser
Et av de eldste triksene i denne kroniske medieskjevheten er bruken av utelatelse. Ideen er enkel: når du utelater kritiske deler av historien, vrir du på narrativet. For eksempel rapporterte nyhetskanaler over hele verden ved flere anledninger i 2024 at “Israel skjøt raketter inn i Libanon,” men mange unngikk å nevne at disse rakettene var gjengjeldelse for tidligere rakettangrep fra Hizbollah i Libanon mot Israel. Ved å utelate konteksten med pågående rakett- og droneangrep som bevisst retter seg mot israelske sivile, blir historien til en uskyldig aggresjon i stedet for selvforsvar.
Jesaja 5:20 advarer oss: “Ve de som kaller det onde godt, og det gode ondt; som setter mørke for lys, og lys for mørke.” (NKJV) Denne bibelske advarselen beskriver perfekt medienes selektive utelatelse, der den sanne konteksten ofte blir skjult eller vridd for å favorisere én side, mens den demoniserer den andre.
Manipulering av narrativet
I tillegg til utelatelse, er formulering et annet kraftig verktøy mediene bruker for å påvirke offentlig oppfatning. Den 8. juni 2024 feiret overskriftene på store nyhetskanaler “frigivelsen” av fire israelske gisler holdt av Hamas. En av disse ble Noa Argamani. Ved første øyekast kan dette virke som en positiv utvikling. Men et nærmere blikk avslører den manipulerende formuleringen. Gislene ble ikke “frigitt” av Hamas; de ble reddet av Israels forsvarsstyrker (IDF) etter å ha gjennomgått ubeskrivelig traume på hendene til sine fangere. Det var Israels militære inngripen, ikke Hamas’ velvilje, som frigjorde dem.
Det samme gjelder for Bibas-brødrene. De døde ikke bare i Gaza. En obduksjon viste at de ble brutalt myrdet med bare hender.
Disse er bare to eksempler på hvordan subtile eller kløktige valg av ord i mediedekningen kan villede offentligheten. Slike forvrengninger av sannheten ligger i kjernen av den palestinske fortellingen, og mediene forsterker dem. Men vær trygg, de som er ansvarlige, vil til slutt møte konsekvenser. Ordspråkene 19:5 er klare: “Et falskt vitne vil ikke gå ustraffet, og den som taler løgner vil ikke unnslippe.” (NKJV)
Dobbeltmoral: Den ubegrunnede granskningen av Israel
Kanskje det mest åpenbare eksempelet på medieskjevhet er den dobbelte standarden som pålegges Israel. Et sjokkerende intervju ble sendt på BBC sent i 2024, hvor en reporter spurte Jonathan Conricus, en tidligere talsmann for IDF, om hvorfor IDF ikke advarte Gaza-sivilene før en hemmelig militæroperasjon for å redde gisler i Gaza sentrum. Conricus svarte sannferdig: “Hvis vi hadde advart, ville ingen gisler ha overlevd.” Likevel antyder reporterens spørsmål en farlig og urealistisk forventning. Hvorfor skulle Israel forventes å gi forhåndsvarsel når det å gjøre det ville sette livene til deres egne borgere og soldater i fare?
Dette spørsmålet fremhever den dype dobbelte standarden som ofte pålegges Israel, hvor handlingene deres blir gransket på måter som aldri ville blitt rettet mot andre nasjoner. Ingen militær i verden ville blitt spurt om et slikt spørsmål, men Israels handlinger holdes alltid til en annen, høyere standard.
Press og ansvarlighet: Mediemanipulasjon i rapportering om tap
Denne forskjellen blir enda mer tydelig når vi ser på hvordan mediene manipulerer rapporteringen om tap for å fremme denne skjevheten. For eksempel, når man rapporterer om tap, hvorfor fremhever mediene ofte palestinske dødsfall uten å gi nødvendig kontekst? Etter en israelsk operasjon i Gaza, roper overskriftene vanligvis: “100 palestinere drept i israelsk operasjon, mest kvinner og barn,” eller “50” eller “500”—alltid et rundt tall de velger å bruke den dagen. I virkeligheten ville en generell tommelfingerregel være å ta disse tallene, dele dem med 10, og anta at 50% er Hamas-krigere.
Videre er implikasjonen åpenbar at Israel alltid skal holdes ansvarlig for disse dødsfallene. Mediene påpeker imidlertid sjelden at mange av disse tapene var direkte knyttet til Hamas’ bruk av menneskelige skjold, og det faktum at Hamas-militante ikke skiller mellom sivile og kombattanter. Dessuten overdriver Hamas-drevne “Helsedepartementet” i Gaza ofte dødstallene, som deretter rutinemessig gjentas av mediene og FN – en praksis som har blitt bevist gang på gang. Pålitelige kilder er nøkkelen.
På den palestinske siden, unnlater mediene ofte å holde Hamas ansvarlig for de sivile dødsfallene forårsaket av deres handlinger. Hvis Hamas nekter å frigjøre gisler eller bruker sivile som skjold, blir ansvaret praktisk talt forskjøvet til Israel. Til tross for Israels rett til å forsvare sine borgere, utsettes de for konstant gransking, mens Hamas’ grusomhet og nektelse av forhandlinger i stor grad ignoreres.
Israel møter enormt press for å avslutte konflikten og trappe ned militære svar, men noe slikt press pålegges aldri Hamas for å frigjøre gisler eller avslutte volden. Sannheten er at ansvaret for disse tapene ligger utelukkende på Hamas, som har valgt å bruke menneskelige skjold og fortsetter å avvise fredsforslag og gisselfrigjøring.
Erosjon av objektivitet, nøytralitet og upartiskhet
Journalistisk integritet skal være rotfestet i objektivitet, men mange mediekanaler i dag blir sett på som mer ideologisk drevet enn faktabasert. Nedgangen i objektiv journalistikk har ført til stadig mer polariserte medier, hvor til og med anerkjente kanaler kan ofre upartiskhet for et spesifikt narrativ, spesielt i komplekse konflikter som Israel-Palestina-konflikten.
Flere rapporter har anklaget BBC for skjevhet i dekningen av Israel-Hamas-konflikten. En nylig studie ledet av advokat Trevor Asserson identifiserte 1 553 tilfeller der BBC angivelig brøt sine egne redaksjonelle retningslinjer, inkludert spørsmål om upartiskhet og nøyaktighet.
Organisasjoner som FN, som skal være upartiske observatører, tar ofte parti i Israel-Palestina-konflikten. Mediene siterer ofte deres rapporter og uttalelser, som kan ha stor innflytelse på å forme offentlighetens oppfatning. Internasjonale organer, som FN, bidrar noen ganger til skjeve fortellinger ved å unnlate å holde alle parter ansvarlige likt, og deres rapporter blir ofte selektivt brukt eller feiltolket av mediene. For eksempel utstedte Den internasjonale straffedomstolen en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu for å kjempe i en rettferdig krig, men har ignorert slakteriet av hundretusener av syriske sivile av Assad-regimet.
Sosiale mediers rolle
I den digitale tidsalderen har sosiale medier blitt en kraftig forsterker av medieskjevhet, og sprer ofte desinformasjon, rykter og skjeve narrativ mye raskere enn tradisjonelle medier. Disse plattformene bidrar til spredning av anti-Israel-sentiment ved å la desinformasjon blomstre og få fotfeste uten ordentlig fakta sjekking. Generasjon Z, spesielt, bruker TikTok som sitt primære informasjonsknutepunkt, og fører dem ned i et dyp av anti-Israel-sentiment. På den annen side, siden 7. oktober, har jødiske influencere reist seg for å tale for Israel og presentere det israelske perspektivet. Dette er noe vi ønsker å se mer av.
Et kall for sannhet
Som kristne og sannhetens talsmenn, har vi ikke råd til å være tause i en så kritisk tid i historien og ansikt til slik mediemanipulasjon. Medienes ubønnhørlige skjevhet mot Israel forvrenger sannheten, og forsterker urettferdighet og desinformasjon som kan – og allerede har – antent vold og splittelse. Det er avgjørende at de som står med Israel, taler ut og setter rekorden rett når mediene forvrenger fakta.
I ord fra profeten Jesaja: “For Sions skyld vil jeg ikke være stille, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være taus, til hennes rettferdighet bryter frem som morgenrøden, hennes frelse som en brennende fakkel.” (Jesaja 62:1, NIV) Og rettferdiggjort vil hun bli!
I denne pågående konflikten må vi stå urokkelige i vårt støtte til Israel og motstå medienes forsøk på å vri sannheten. Israel har rett til å forsvare seg, og vi må sikre at verden hører sannheten – ikke den skjeve og manipulerte versjonen som altfor ofte finner veien inn i overskriftene. Det er på tide at verden ser Israel ikke som den angripende parten, men som den som forsvarer rettferdighet og beskytter liv.
Til syvende og sist blir den sanne historien om Israel forfattet av Gud og formet av Hans evige sannhet, og ingen mengde medieskjevhet kan noen gang viske det ut.
Kilde: https://www.icej.org/blog/the-medias-bias-against-israel-ratchets-up-again/
