Skrevet av: Ragnar Hatlem
Mens Israel blir stadig kritisert i media og internasjonale fora for sin militære politikk i Gaza, er det en rekke avgjørende fakta som ofte blir oversett: Ingen annen stat i moderne krigshistorie har gjort mer for å balansere sin sikkerhet med humanitære hensyn enn Israel. Midt i en pågående krig mot Hamas, en brutal terrororganisasjon som styrer Gaza og begår mange krigsforbrytelser, opprettholder Israel et sett med tiltak som er både juridisk og moralsk bemerkelsesverdige.
Påstanden om at Israel begår folkemord i Gaza er rett og slett et forsøk på å holde Israel til ansvar for helt andre standarder enn noen andre stater i verden. At Israels intensjoner skulle være å utrydde hele eller deler av Gazas befolkning er ganske enkelt absurd.
1. Humanitær hjelp og forsyninger inn til Gaza
Israel har i mange år fasilitert jevnlige (som regel) daglige leveranser av mat, medisiner, drivstoff og annen humanitær hjelp. Mye av denne hjelpen går via Kerem Shalom-grenseovergangen. Dette skjer selv mens Hamas skyter raketter mot israelske sivile. Leveransene koordineres ofte med FN og Røde Kors, og viser en enestående vilje til å skille mellom sivilbefolkningen og de stridende.
2. Medisinsk hjelp og pasienttransport
Israel tillater pasienter fra Gaza – inkludert barn og kreftpasienter – å motta behandling i israelske sykehus. Dette inkluderer også familiemedlemmer av Hamas-ledere. Ambulanser koordineres av COGAT og får ofte adgang over grensen. Dette bryter fullstendig med hvordan de fleste land behandler fiendtlig befolkning under krig.
3. Strøm- og vannforsyning til en fiendtlig part
Israel leverer elektrisitet og vann til Gaza, ofte uten betaling. Selv under intense militære operasjoner opprettholdes disse linjene i den grad det er mulig. Slike tjenester gis normalt ikke til en aktør som er i krig med staten, og det finnes knapt historiske paralleller.
4. Arbeidstillatelser og økonomisk lettelse
Israel har utstedt titusenvis av arbeidstillatelser for Gaza-beboere slik at de kan jobbe i Israel og forsørge sine familier. Dette skjer selv etter jevnlige angrep fra Gaza siden 2008. Dette skaper økonomisk stabilitet for mange husholdninger, og viser Israels ønske om å styrke vanlige menneskers levekår på tross av politisk og militær fiendskap. Jeg tror alle mennesker forstår at dette har blitt stoppet etter massakrene den 7. oktober.
5. Infrastruktur og koordinasjon
Gjennom COGAT samarbeider Israel med internasjonale organisasjoner for å fremme prosjekter innen vannrensing, elektrisitetsproduksjon og avsaltingsanlegg. Dette skjer på tross av risikoen for at materialene misbrukes militært av Hamas.
6. Rettslig og folkerettslig tilbakeholdenhet
Folkeretten, spesielt Den fjerde Genèvekonvensjonene, krever visse beskyttelser for sivile under krig. Gaza er ikke okkupert territorium, og derfor har Israel ikke samme plikt til å forsyne befolkningen med tjenester som en okkupasjonsmakt ville hatt. Likevel gjør Israel nettopp det – altså anvender standardene som fremgår av Genèvekonvensjonene selv om de ikke får anvendelse de jure. Israel går til og med lenger enn de forpliktelsene som fremgår av Genèvekonvensjonene.
Hvorfor gjør ikke andre land det samme?
Sammenligningsgrunnlaget med andre moderne konflikter gjør det klart at Israels atferd er unntaket, ikke regelen – en kan i denne forbindelse nevne:
- USA i Afghanistan og Irak: Amerikanske styrker bidro til gjenoppbygging, men humanitær hjelp ble sterkt kontrollert og aldri levert til områder som aktivt førte krig mot amerikanske styrker. I møte med opprør ble forsyningslinjer ofte kuttet helt.
- Saudi-Arabia i Jemen: Saudi-Arabiske styrker har flere ganger blokkert havner og grenseoverganger for å hindre forsyninger til Houthi-kontrollerte områder. FN og internasjonale organisasjoner har gjentatte ganger fordømt Saudi for å forverre humanitær krise.
- Syria (Assad-regimet): Har målrettet bombet sykehus og hindret tilgang til mat og medisiner for sivile i opprørskontrollerte områder. Bruken av sult som krigsvåpen er veldokumentert.
- Russland i Ukraina: Har aktivt ødelagt vann- og strømforsyning, blokkert evakueringer og angrepet humanitære korridorer. Dette er bevisst strategi for å demoralisere befolkningen.
Ingen av disse aktørene har noen gang vurdert å gi arbeidstillatelser, strøm, vann og medisinsk behandling til «fiendens» befolkning under pågående krig.
Israel som forbilde i humanitærrett
Israel viser at det er mulig å kombinere effektivt selvforsvar med etisk ansvar. I en tid der krig ofte innebærer total ødeleggelse og brutalitet, insisterer Israel på prinsipper som beskytter sivilbefolkningen – selv når den samme befolkningen ofte huser og støtter fienden.
Dette er ikke bare et juridisk standpunkt – det er et moralsk valg. Et valg som står i sterk kontrast til hvordan krig tradisjonelt føres. I en verden som så lett fordømmer Israel, bør disse tiltakene heller fremheves som eksempler på hva sivilisert krigføring faktisk kan se ut som.
Alternativet for jødene er å ikke forsvare seg. Enhver som kjenner historien de siste to hundre årene (men også tilbake til Profeten Muhammed tid), vil forstå at dette i realiteten hadde ført til en avvikling av staten Israel og til et folkemord på jødene. Dette er det naturligvis ingen andre som hadde funnet seg i – selv ikke naive Norge. Israel er folkerettslig i sin fulle rett til å fjerne denne trusselen en gang for alle.
