Under konferansen – med tittelen «Bygge eller forlate? Det avgjørende øyeblikket for europeisk jødedom» – ble det uttrykt dyp bekymring over den voksende antisemittismen i Europa, som nå preger ikke bare sosiale medier og gatene, men også akademia, politikk og hverdagsliv. Ledere kritiserte europeiske institusjoner for å være passive og unnvikende i møte med denne trusselen.
Rabbinere, politikere og eksperter, inkludert tidligere fransk statsminister Manuel Valls og britiske forfatter Douglas Murray, understreket at Europa igjen har blitt et sted der man kan bli drept for å være jøde – og at dette er en kamp om Europas sjel. Flere talere mente at antisionisme og antisemittisme henger tett sammen og at hatet mot jøder ikke lenger er skjult, men synlig og sosialt akseptert.
Som reaksjon vedtok EJA en konkret seks-punkts handlingsplan som blant annet krever:
- En lovmessig bindende definisjon av antisemittisme i alle EU-land
- En paneuropeisk borgercharter for toleranse og respekt
- At offentlig finansiering av universiteter skal være betinget av nulltoleranse for antisemittisme
- At radikalisering på campus anerkjennes som en sikkerhetstrussel
- Tett samarbeid mellom politi, påtalemyndigheter og jødiske organisasjoner
- Opprettelsen av en felles paneuropeisk jødisk innsatsstyrke
Samtidig ble det presentert en ny undersøkelse utført av EJA og Ipsos blant 4 400 respondenter i seks europeiske land. Den viste alarmerende holdninger blant unge:
- 28 % har blitt eksponert for antisemittiske utsagn forkledd som «aktivisme»
- 65 % mener Midtøsten-konflikten har forverret synet på jøder i deres hjemland
- 20 % gir jødene i eget land skylden for krig
- Nesten 50 % mener media bidrar til økt antisemittisme
Konklusjonen fra konferansen var tydelig: Jødiske ledere krever konkrete tiltak – ikke bare symbolsk støtte. Hvis Europa ønsker å bevare sine demokratiske verdier, må det handle nå.
