Etter Israels gjenopptatte angrep på Gaza har det brutt ut sjeldne og store protester mot Hamas, med krav om at gruppen gir fra seg makten. Det største siden krigens start i oktober 2023. Demonstrantene anklager Hamas for å føre en politikk som har forlenget krigen og for å ofre befolkningen for egne interesser.
Amal Ashraf Al Shafa’a, som har mistet tre sønner i krigen, sa:
«Når jeg ser på barnebarna mine, brister hjertet mitt – barna mine er borte. […] Jeg vil rope: ‘Nei til krig, nei til krig’.»
Protestene ble møtt med harde represalier fra Hamas. Ifølge Amnesty International er det dokumentert «et urovekkende mønster av trusler, avhør og vold mot folk som utøver sin rett til fredelig protest». En av de som ble drept, 22 år gamle Odai Al-Rubai, skal ha blitt torturert før han ble funnet død utenfor familiens hjem.
Demonstranter ropte slagord som:
«Ut med Hamas! Folket vil ha Hamas fjernet!»
Mange, som Hamada Alza’anoun, mener Hamas først og fremst tjener sine egne:
«Vi er ikke imot motstand, men vi er imot Hamas’ politikk under denne krigen.»
Samtidig har Hamas henrettet flere personer de anklager for plyndring, og rapporter viser at også journalister har blitt truet for å dekke protestene.
Internasjonalt har tidligere amerikansk utenriksminister Antony Blinken uttalt at:
«Hamas har rekruttert nesten like mange nye militante som de har mistet. Det er en oppskrift på evig krig.»
Fremtiden for Gazas styresett er usikker. Hamas har sagt seg villige til å overføre makt, men nekter å legge ned våpnene. Den palestinske selvstyremyndigheten ønsker å ta over, men møter skepsis på grunn av manglende demokratiske reformer. Opposisjonsleder Mustafa Barghouti sier:
«Vi trenger frie demokratiske valg. Det er ikke reform å bare utnevne en ny visepresident.»
