Tjue måneder inn i krigen mellom Israel og Hamas har slagmarken i Gaza blitt en labyrint av sprengstoff, tunnelsjakter og felleriggete bygninger. Blant de mest utsatte i dette dødelige terrenget er kampingeniørene i Yahalom – den israelske hærens elitestyrke for ingeniøroperasjoner, med ansvar for å demontere Hamas’ underjordiske infrastruktur.
De siste ukene har flere dødelige hendelser fulgt et urovekkende mønster: bygninger eller sjakter som tidligere var renset for eksplosiver eksploderer senere med dødelig kraft – ofte etter en våpenhvile. Ifølge militære tjenestemenn og veteraner fra feltet, benytter Hamas disse taktiske pausene ikke til de-eskalering, men til taktisk tilpasning.
Siden krigen startet i oktober 2023, har mer enn 800 israelske soldater blitt drept i kamp, mange av dem under operasjoner for å finne tunneler og rydde urbane områder.
– De venter på at vi forlater området – og så minerer de bygningene, sier sersjantmajor Chaim Malespin, en amerikanskfødt israeler som har tjenestegjort i Yahalom i over tjue år. Etter å ha immigrert til Israel med familien, drevet av det han beskriver som en bibelsk overbevisning, sluttet Malespin seg til kampingeniørkorpset og ble senere selektert til elitestyrken. Han har deltatt i alle større israelske militæroperasjoner siden Den andre Libanon-krigen i 2006 og har vært med på å utvikle dagens doktrine for tunnelkrigføring.
– Du vender tilbake til et område du kjenner – kanskje du til og med brukte det som kommandopost – og nå er det rigget til å eksplodere, sier Malespin. – Våpenhviler er ikke pauser for Hamas. De er forberedelsestid.
Den 5. juni ble fire israelske soldater drept i det sentrale Gaza da en bygning kollapset under en ryddeoperasjon. IDF bekreftet senere at selv om eksplosiver i første omgang ble funnet og nøytralisert, var det sekundære ladninger gjemt dypere inne i bygningen som ikke ble oppdaget. Soldatene gikk inn i bygningen igjen – som er standard prosedyre når man leter etter tunneler eller gisler – og ble drept i eksplosjonen.
Oberstløytnant (res.) Jonathan Conricus, tidligere IDF-talsmann og nå seniorforsker ved Foundation for Defense of Democracies, sier taktikken viser en bredere utvikling i Hamas’ strategi.
– Alle stridende styrker bruker våpenhviler til å forberede seg på neste fase, sier Conricus. – Hamas har gjennomsøkt Gaza for udetonert ammunisjon, spesielt fra luftangrep, og omgjort dette til IED-er (improviserte sprengladninger) brukt mot israelske soldater. Hver krig er en læringsprosess mellom de to partene. Hver side må tilpasse seg den andre og prøve å gjøre noe nytt og uventet.
Han påpeker at det store flertallet av israelske tap i Gaza har kommet fra eksplosive feller i bygninger. – Troppene går inn for å lete etter etterretning eller gisler, og Hamas bruker øyeblikket til å detonere store mengder skjulte eksplosiver, sier han.
Yahalom er kjernen i denne asymmetriske slagmarken. Enheten består av eksperter på eksplosivrydding, tunnelkrig og avansert sprengning, og de blir ofte sendt inn før andre styrker, inn i de mest risikofylte situasjonene.
– Når vi blir kalt inn, betyr det at noen allerede har avgjort at dette er for farlig for andre, sier Malespin. – Du hører det over sambandet: «Nå kommer profesjonelle». Og så går vi inn.
Arbeidet deres spenner fra å deaktivere veibomber til å oppdage og ødelegge tunnelsjakter – noe som krever både teknisk kunnskap og psykologisk styrke. – Utfordringen er at tunneler ikke bare er hull i bakken, forklarer Malespin. – De kan være feller, de kan skjule gisler, de kan være fylt med gass, eksplosiver – eller begge deler. Og hvis du behandler dem uforsiktig, kan det bli din siste feil.
Både Malespin og Conricus mener Hamas i økende grad utnytter Israels egne etiske begrensninger, særlig IDFs forsøk på å unngå sivile tap.
– Israel har kapasitet til å jevne hver mistenkelig bygning med jorden fra luften, sier Conricus. – Men vi gjør det ikke, fordi vi leter etter gisler og prøver å minimere utilsiktede tap. Hamas vet dette og bruker det til å lokke soldater inn.
Malespin fortalte om hvor raskt situasjonen kan endre seg. – Vi sendte inn en hund som ga klartegn. Noen minutter senere gikk vi inn. De hadde brukt en skjult sidedør til å plante nye eksplosiver. En av våre ble kastet fire etasjer opp i luften. Han kunne ikke se på tre dager.
Til tross for topp moderne teknologi og år med erfaring, forblir tunnelkrigføring uforutsigbart. – Selv med roboter, hunder og radar finnes det grenser. Hamas forstår hullene – og de opererer innenfor dem, sier Malespin.
Han understreket også den spesielle karakteren ved Israels militære struktur. – I motsetning til land med profesjonelle stående hærer, er dette en borgerhær, forklarer han. – De fleste av oss er reservister. Vi blir hentet ut av det sivile liv og sendt tilbake dit etter hver runde. Vi ønsker ikke å være i krig. Men vi vet at hvis vi ikke forsvarer disse områdene, har vi ingen hjem å vende tilbake til.
Spurt om Hamas bevisst har begynt å rette angrep mot elitestyrker som Yahalom, svarte Conricus at han tviler på at gruppen har evne til å spore spesifikke enheter. – Jeg vil ikke si at de målretter Yahalom direkte. Det de gjør, er å angripe den typen oppdrag Yahalom får – fordi det bringer dem i direkte kontakt med Hamas’ kjernesystemer.
Ifølge Conricus vurderer det israelske forsvaret nå sine taktiske protokoller i lys av disse dødelige mønstrene. – Det vil trolig bli mer bruk av ild fra avstand – artilleri og luftangrep – og mindre avhengighet av nærkontakt i urbane områder når det kan unngås, sier han. – Men arbeidet til disse enhetene vil fortsatt være avgjørende så lenge gislene holdes fanget under bakken og Hamas opererer blant sivile.
Conricus avsluttet med å si at Israel ikke bare må forberede seg på seier på slagmarken, men også på en levedyktig etterkrigsplan. – Hamas må ikke overleve denne krigen som en militær eller politisk aktør, sa han. – Israel bør igangsette en gradvis overgang mot lokal arabisk styring i Gaza – under israelsk tilsyn. Denne prosessen vil kreve både strategisk klarhet og internasjonalt samarbeid.
Inntil videre må kampingeniørene fortsatt møte den daglige trusselen fra usynlige fiender – sprengstoff gjemt under betong, inni vegger eller under trapper – klare til å drepe den neste soldaten som trår inn.
– Det er ingen glamour i dette, sier Malespin. – Det er kalkulert, metodisk og farlig arbeid. Og noen ganger, til tross for alt, er det ikke nok.
