Israel er svært nær å oppnå sine mål i Iran, sa statsminister Benjamin Netanyahu søndag, etter å ha påført betydelig skade på både landets ballistiske missilprogram og dets atomanlegg.
Han lovet at Israel ikke vil bli trukket inn i en «utmattelseskrig» med Den islamske republikken, men understreket at dette ikke betyr at han er villig til å avslutte kampanjen før alle målene er nådd.
Statsministeren talte til pressen i en forhåndsinnspilt pressekonferanse søndag kveld, etter USAs angrep på Irans sentrale atomanlegg kvelden før.
Netanyahu sa at USA hadde påført «svært alvorlig skade» på Irans vanskelig tilgjengelige atomanlegg i Fordo, men ønsket ikke å gå i detalj om omfanget av ødeleggelsene.
«Vi sender dem tilbake, vi fjerner trusselen,» sa han om Irans atomprogram.
«Vi kommer ikke til å gå lenger enn nødvendig for å nå målene, men vi kommer heller ikke til å avslutte for tidlig,» sa Netanyahu, og lovet å unngå en utmattelseskrig. «Når målene er oppnådd, er operasjonen over og kampene stopper,» sa han til israelske journalister.
«Jeg er ikke i tvil om at dette er et regime som ønsker å utslette oss, og derfor iverksatte vi denne operasjonen for å eliminere de to konkrete truslene mot vår eksistens: atomtrusselen og trusselen fra ballistiske missiler. Vi beveger oss steg for steg mot å nå disse målene. Vi er svært, svært nær å fullføre dem,» sa han.
På spørsmål om hvor Irans 400 kilo med 60-prosent anriket uran befinner seg, hevdet Netanyahu at Israel har «interessant etterretning» om dette, men ville ikke gå i detalj.
«Vi har fulgt det svært nøye. Jeg kan si at det er en viktig komponent i et atomprogram,» sa han. «Det er ikke den eneste komponenten. Det er ikke en tilstrekkelig komponent. Men det er en viktig komponent, og vi har interessant etterretning på det, som dere må unnskylde meg for ikke å dele,» la han til.
Fram til Israel innledet sine første angrep mot Irans atomprogram 13. juni, hadde Den islamske republikken anriket uran til opptil 60 % renhet — et kort steg fra omtrent 90 %, som er våpenkvalitet, og langt over den 3,67 % grensen som ble fastsatt i atomavtalen fra 2015, som Trump trakk seg fra i 2018. Iran er den eneste ikke-kjernevåpenstaten som anriker uran til dette nivået, som ikke har noen sivil bruk.
Når det gjelder tidspunktet for Israels kampanje mot Irans atomfasiliteter, sa Netanyahu at Israel «måtte handle» fordi Teheran hastet mot utvikling av atomvåpen etter drapet på Hizbollah-leder Hassan Nasrallah i september 2024.
Hizbollah, som en gang var Teherans sterkeste stedfortreder, ble kraftig svekket av Israel i løpet av mer enn ett år med konflikt, inkludert flere måneder med full krig i Sør-Libanon, etter at den libanesiske terrorgruppen begynte å angripe lokalsamfunn og militærposter ved Israels nordgrense umiddelbart etter Hamas-angrepet sør i Israel 7. oktober 2023.
Netanyahu nevnte også Irans planer om å produsere 300 ballistiske missiler per måned som en avgjørende faktor for å starte kampanjen nå. Han sa at mer enn halvparten av de ballistiske missilutskytningsrampene i Iran var blitt ødelagt de siste ti dagene.
Statsministeren sa at han hadde delt sine bekymringer med USAs president Donald Trump, som han mente forstod alvoret i trusselen.
«Jeg fortalte ham om vårt behov for å handle, og han forstod det veldig godt. Og jeg visste at når det virkelig gjaldt, ville han gjøre det rette,» sa Netanyahu. «Han ville gjøre det rette for Amerika. Han ville gjøre det rette for den frie verden. Han ville gjøre det rette for sivilisasjonen.»
Gaza-krigen «kan ta slutt i morgen»
Når det gjelder Gaza, hvor Israels krig mot Hamas nå er inne i sin 20. måned uten noen slutt i sikte, insisterte Netanyahu på at angrepene i Iran ville hjelpe Israel med å nå målene i Gaza.
«Uten det iranske stillaset kollapser alt,» hevdet han.
Han påsto at krigen der «kan ta slutt i morgen.»
«Den kan ta slutt i dag hvis Hamas overgir seg, legger ned alle våpen, og løslater alle gislene. Da er det over på et øyeblikk,» sa han. «Vi tror vi kan gi Gaza en annen fremtid.»
Krigen i Gaza ble utløst av Hamas-ledede angrep sør i Israel 7. oktober 2023, hvor rundt 1 200 mennesker ble drept og 251 ble tatt som gisler.
Palestinske terrorgrupper i Gaza holder fortsatt 50 gisler, inkludert 49 av de 251 som ble bortført 7. oktober, samt kroppen til en soldat som ble drept i 2014. Blant dem er minst 28 som IDF har bekreftet døde. Tyve antas å være i live, og det er stor bekymring for helsen til to andre.
Forhandlingene om løslatelse av gislene og en slutt på krigen har stått i stampe de siste ukene, etter Hamas’ svar på USAs spesialutsending Steve Witkoffs forslag om en midlertidig våpenhvile og gisselavtale.
Det amerikanske forslaget inkluderte en 60-dagers våpenhvile i det krigsherjede Gaza, sammen med en delvis israelsk militær tilbaketrekning og økt humanitær bistand, i bytte mot løslatelsen av 10 levende og 18 døde gisler.
Hamas’ svar, som ble ansett som uakseptabelt av både Israel og Witkoff, inkluderte et krav som ville gjøre det vanskeligere for Israel å gjenoppta kampene dersom samtalene om en permanent våpenhvile ikke ble fullført innen slutten av de 60 dagene. Det la også opp til at de 10 levende gislene skulle løslates gradvis i løpet av våpenhvilen, i stedet for i to puljer på første og syvende dag, slik det amerikanske forslaget tilsa.
Til tross for stillstanden og den nye konflikten med Iran, indikerte Netanyahu at Israel fortsatt er i kontakt med meklere og forsøker å få Hamas til å godta en 60-dagers våpenhvile, hvor halvparten av gislene ville bli løslatt.
«Jeg har en plan for varig fred,» insisterte han. «Vi er klare til å gå inn i forhandlinger med én gang på forslaget som Mr. Witkoff ga.»
Visjoner om en lys fremtid
Med blikket rettet mot tiden etter Gaza, sa Netanyahu at han trodde operasjonen i Iran også ville føre til en utvidelse av Abraham-avtalene – en serie normaliseringsavtaler mellom Israel og arabiske land, fremforhandlet under Trumps forrige periode.
«Ekstraordinære muligheter åpner seg her,» sa han, og gjentok at Israels styrkedemonstrasjon «åpner muligheter vi ikke engang kan forestille oss.»
«Jeg kan se for meg en massiv utvidelse av fredsavtalene,» fortsatte han. «Jeg kan se samarbeid som kanskje virker fantasifulle akkurat nå, men kanskje du forstår at de ikke er det.»
«Vi vil se en lys fremtid – med sikkerhet, velstand, håp og også fred.»
