Skrevet av: Ingrid Elisabeth Rukan
Hamas, som styrer Gaza, bærer et tungt ansvar for den humanitære krisen. Organisasjonen nekter å anerkjenne Israel, bruker sivile som skjold og kontrollerer nødhjelp og matforsyninger.
Samtidig florerer det i mediene påstander om at Israel begår folkemord, ofte uten kritisk kildebruk. Resultatet er en ensidig og polariserende dekning, særlig i norsk presse.
I en tid preget av desinformasjon og polarisering, er det viktig å se bak overskriftene og stille spørsmålet: Hva er egentlig sant?
Roar Sørensen: – Sulten i Gaza er reell, men ikke Israel-generert
I en lengre samtale om Gaza-konflikten, deler Midtøsten-ekspert Roar Sørensen sitt syn på den humanitære krisen og hvordan informasjonskrigen bidrar til et forvrengt bilde.
– Det finnes sult i Gaza, men det skyldes ikke at det mangler mat i området. Mat har kommet inn, men Hamas kontrollerer store deler av distribusjonen. Mange får ikke tak i den, spesielt om de ikke tilhører en mektig klan eller har økonomiske ressurser, sier han.
Sørensen peker på at nødhjelpsorganisasjoner i Gaza i praksis må tilpasse seg Hamas, noe som påvirker kvaliteten og troverdigheten i rapporteringen.
– Selv journalister og organisasjoner innrømmer at de må følge Hamas’ retningslinjer. De som går for hardt ut mot Hamas, risikerer å bli kastet ut. Derfor er det en illusjon å tro at all informasjon som kommer ut derfra er fri og upartisk.
Tvilsomme tall og informasjonskontroll
Han understreker at dødstall og rapporter fra Gaza i stor grad formidles via Hamas, som kontrollerer både tallmaterialet og narrativet.
– Når det sies at så mange ble drept i forbindelse med matutdelinger fra Israel, kommer tallet gjerne fra Hamas. Leger uten grenser ser skadde, men det er Hamas som forteller hvor, hvordan og hvem som står bak, sier Sørensen.
Han mener at noe av den mest ærlige informasjonen likevel slipper ut – gjennom vanlige innbyggere på sosiale medier.
– Selv om det er subjektivt, gir det glimt av virkeligheten på bakken, i motsetning til filtrert informasjon fra partiske aktører.
– Anklager om folkemord er politisk ladet
De siste dagene har blant annet VG omtalt israelske grupper som anklager sitt eget land for folkemord. Men ifølge Sørensen endrer ikke det det faktiske innholdet i påstandene.
– Det spiller ingen rolle hvem som fremmer anklagene. Fakta er fakta. Da må vi se på forholdet mellom sivile og stridende døde, og alle tiltakene Israel har gjort for å minimere sivile tap – tiltak som ifølge militæranalytiker John Spencer er uten sidestykke, sier han.
Han mener mange av disse uttalelsene også må ses i lys av Israels polariserte innenrikspolitikk.
– Israelere er ofte sine egne hardeste kritikere. Og i dagens betente politiske klima, der mange vil svekke den sittende regjeringen, ser vi uttalelser som i stor grad er politisk motivert, sier han.
Navigering i informasjonskaos
Sørensen erkjenner at det er krevende å vite hvem man skal tro på i dagens medielandskap.
– For å forstå det som skjer i dag, må man kjenne bakgrunnen. Hvis du ikke forstår historien bak konflikten, er det vanskelig å skille fakta fra propaganda. Les bredt, undersøk ulike kilder, og bruk sunn fornuft, råder han.
Han oppfordrer folk til å stille kritiske spørsmål:
– Hvorfor skulle en israelsk soldat skyte sivile i matkø uten grunn? Tror du det er fordi han er ond? Disse soldatene er fedre, brødre og ektefeller. Man må bruke fornuft, ikke bare følelser.
Kilder å stole på?
Sørensen får mye av sin informasjon fra israelske medier på hebraisk, men anbefaler også engelskspråklige kilder for andre.
– Stand With Us, Abu Ali Express, Jerusalem Post, og kritiske stemmer som Haaretz og organisasjoner som Peace Now. Det handler om å få hele spekteret, ikke bare det ene narrativet.
Han avslutter med en oppfordring:
– Konflikten i Midtøsten er kompleks. Hvis du ønsker å forstå den, må du ta deg tid til å lære – ikke bare lese overskriftene.
