Først og fremst har det hindret den nylige fremgangen mot en våpenhvile og en avtale om gisselutveksling i Gaza, ettersom Hamas-ledere straks innså at de kunne skjerpe kravene sine og likevel oppnå statsdannelse. Det har også forlatt de gjenværende israelske gislene i Hamas’ grusomme hender, som bevisst lar de som fortsatt er i live, sulte i hjel.

Denne villedede kampanjen vil, dersom den fortsetter, også alvorlig undergrave fred og stabilitet i Midtøsten, samt uthule etablert folkerett som har tjent verdenssamfunnet godt i moderne tid. Videre vil den markere et skarpt og problematisk brudd med den langvarige internasjonale konsensusen om at Israel–Palestina-konflikten best løses gjennom direkte forhandlinger mellom partene selv.

ANNONSE

En slik ensidig anerkjennelse av palestinsk statsdannelse på nåværende tidspunkt mislykkes av flere grunner:

1. I kjølvannet av terrorangrepene 7. oktober ville det være en belønning for Hamas’ terrorisme og en grotesk, ufølsom gest i møte med de verste ugjerningene mot den jødiske staten og folket siden Holocaust.
   
2. Palestina-arabere oppfyller ikke kriteriene for statsdannelse, da de ikke har én samlet myndighet som effektivt kontrollerer territoriene de gjør krav på. Den palestinske selvstyremyndigheten er gjennomsyret av korrupsjon og har mistet sin legitimitet i de fleste palestina-arabere øyne, mens Hamas er en radikal og uforbederlig terrororganisasjon som ikke bør gis legitimitet fra noe hold. Videre fortsetter selvstyremyndigheten å avvise Israels eksistens som en jødisk stat, noe som fremgår av deres offisielle medier og skolebøker, som fortsatt åpent benekter Israels rettmessige plass i regionen og indoktrinerer kommende generasjoner til hat og vold mot Israel – og dermed avslører deres egentlige intensjoner.
   
3. Presset for å anerkjenne palestinsk statsdannelse under dagens omstendigheter viser en dyp uvitenhet om den nåværende rollefordelingen i palestinsk politikk. Selv om selvstyremyndigheten fortsatt er medskyldig i terrorhandlinger, har den i stor grad valgt å føre «lovkrig» for å delegitimere Israel og sikre palestinsk statsdannelse i hele det historiske Israels land, mens Hamas har valgt å fortsette med «væpnet motstand» – altså terror og vold. Ved å gi anerkjennelse til en palestinsk stat midt i den pågående konflikten som ble utløst av massakrene 7. oktober, forteller det internasjonale samfunnet palestina-arabere at terror og vold gir resultater, og styrker dermed Hamas i forhold til selvstyremyndigheten – og setter fredsarbeidet tilbake kanskje i generasjoner.
   
4. Israel har en overlegen juridisk og historisk rett til suverenitet i de omstridte områdene i forhold til palestina-arabere, noe som ble anerkjent gjennom bindende beslutninger i det internasjonale samfunnet på San Remo-konferansen i 1920 og i det britiske mandatet for Palestina vedtatt av Folkeforbundet i 1922.
   
5. Å gi anerkjennelse til en palestinsk stat uten Israels samtykke vil ikke bare bryte Oslo-avtalene fra 1993 – som mange av de nasjonene som nå vurderer anerkjennelse var vitner til – det vil også bryte med tiår med bindende resolusjoner i FNs sikkerhetsråd basert på det solide prinsippet om direkte bilaterale forhandlinger. Et slikt brudd vil være et alvorlig svik mot Israels tillit og vil ofre internasjonale avtalers hellighet på politisk opportunismes alter.
   
6. Et slikt tiltak vil avspore fredsprosessen og destabilisere regionen ved å gi palestina-arabere falske forhåpninger om at de ensidig kan oppnå statsdannelse uten direkte, bilaterale forhandlinger med Israel.
   
7. De europeiske landene som støtter dette diplomatiske initiativet bryter med EUs sedvanlige praksis om å handle kun ved konsensus i viktige utenrikspolitiske spørsmål, ettersom flere medlemsland i EU er fast imot dette initiativet.
   
8. Noen nasjoner som vurderer dette tiltaket, gjør det av snevre innenrikspolitiske hensyn – som at Frankrike forsøker å blidgjøre den økende trusselen fra radikale islamistiske miljøer innenfor egne grenser.
   
9. Denne kampanjen for å anerkjenne en palestinsk stat er en svak og uforsvarlig respons på den nåværende bølgen av global antisemittisme, og vil bare helle mer bensin på dette samfunnsproblemet, som alle nasjoner nå må møte med mot, ikke feighet.
   

Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet til å forkaste det nåværende, ukloke diplomatiske forsøket på å tvinge palestinsk statsdannelse på Israel, og heller fokusere på det umiddelbare behovet for å inngå en våpenhvile- og gisselavtale som også tar for seg den fremtidige administrasjonen av Gaza. En slik avtale må inkludere trygg hjemkomst for alle levende og døde israelske gisler i Gaza, samt avvæpning og universell forvisning av Hamas.

Vi oppfordrer også kristne overalt til å handle og be i tråd med dette prinsipielle, moralske standpunktet, og særlig å nå ut til sine lokalsamfunn og nasjonale ledere om feilene og farene ved ensidig anerkjennelse av en palestinsk stat. Nå er tiden inne for trofast å be om fred for Jerusalem, og for å tale frimodig mot antisemittisme og for en rettferdig fred bygget på bibelske sannheter og prinsipper.