Jødiske samfunnsledere i Norge mener myndighetene og flere statlig støttede institusjoner bidrar til å forverre antisemittismen i landet. Selv om utfordringene fantes lenge før Hamas’ angrep 7. oktober 2023, har situasjonen blitt merkbart verre siden.

Regjering og politikk
Regjeringen får kritikk for å ha vært for sene og nølende i reaksjonen mot Hamas. Statsminister Jonas Gahr Støre brukte flere dager på å omtale Hamas som en terrororganisasjon, og kong Harald ble frarådet å sende kondolansebrev til Israel. Dette tolkes som et svik og en «skamplett på norsk historie». Ifølge tidligere menighetsleder Rolf Kirschner bygger dette på en norsk mentalitet der man heier på «underdogen» – i dag Gaza, ikke Israel.

ANNONSE

Statlige planer undergraves
Norge har hatt handlingsplaner mot antisemittisme siden 2016. Men organisasjoner som mottar støtte gjennom disse planene – som No Hate Speech Movement, Antirasistisk Senter og Holocaustsenteret – anklages for å gjøre det motsatte av mandatet sitt.

• No Hate Speech fjernet en video der en jødisk ungdom fortalte om antisemittisme etter hatefulle kommentarer, og beklaget at videoen ble delt.
  
• Holocaustsenterets direktør har uttalt at Israels krigføring kan minne om folkemord, også på Holocaust-minnedagen 2025. Dette oppleves som en bagatellisering av Holocaust og en likestilling av ofre og gjerningsmenn.
  
• Antirasistisk Senter og samarbeidspartnere lar markeringer som Krystallnatten dominere av anti-israelske taler. Dermed har mange jøder sluttet å delta og heller laget egne markeringer.
  

Konsekvenser i hverdagen
Det rapporteres om trakassering av jøder i Norge:

• Barn kalles «babymordere» og «jødeidioter» på skolen.
  
• Synlige jøder opplever spytting og utskjelling på gata.
  
• Naboer motsetter seg jødiske bygg som mikveh, med begrunnelse om at det vil «føre til terrorisme».
  
• Rødt-aktivister ble observert rope «Ingen jøder i Norge» under valgkamp.
  

Rabbineren i Oslo, Shaul Wilhelm, sier at dette er «unorsk oppførsel», men samtidig en realitet i dagens situasjon.

Indre styrke og nye initiativ
Til tross for økende press har situasjonen også ført til mer samhold. Flere unge har begynt å delta i jødiske felleskap, gudstjenester og sabbatsmåltider. Organisasjoner som Chabad og Kos & Kaos melder om økende oppslutning etter 7. oktober.

Miljøet krever handling fra staten
Jødiske ledere mener staten må flytte støtten fra institusjoner som relativiserer eller bidrar til antisemittisme, til jødiske organisasjoner som faktisk arbeider mot hat. «De institusjonene som skal beskytte oss, forteller oss i stedet at våre erfaringer ikke er reelle,» sier Louise Kahn fra Kos & Kaos. Hun og andre varsler at jødene selv vil ta større ansvar, blant annet gjennom en egen arbeidsgruppe mot antisemittisme.

Kilde: https://www.jpost.com/diaspora/antisemitism/article-867224