En fersk rapport fra UN Watch retter skarp kritikk mot UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for flyktninger i Midtøsten. Rapporten hevder at Hamas over tid har fått kontroll over store deler av UNRWAs utdanningssystem gjennom lokale fagforeninger og ansatte i nøkkelposisjoner. Ifølge rapporten har organisasjonen sett bort fra at lærere, rektorer og fagforeningsledere samtidig har hatt sentrale roller i Hamas, og brukt sine stillinger til å spre ekstremisme, oppfordre til vold og hindre forsøk på å reformere læreplanen.
Rapporten trekker særlig fram to eksempler: Suhail al-Hindi i Gaza, som ledet tusenvis av lærere og elever samtidig som han var en del av Hamas’ lederskap, og Fateh Sharif i Libanon, som i mer enn et tiår var både skoleleder og Hamas’ øverste representant i landet. Begge brukte ifølge rapporten sine posisjoner til å fremme hatretorikk og legitimere terrorangrep, mens UNRWA unnlot å gripe inn. Al-Hindi ble til slutt presset til å trekke seg i 2017, men fortsatte å ha innflytelse, mens Sharif først ble suspendert kortvarig i 2024 – etter å ha åpent støttet vold i sosiale medier i mange år.
Rapporten beskriver hvordan fagforeningene, dominert av Hamas, har fungert som et maktapparat som blokkerer UNRWAs forsøk på å disiplinere ansatte for ekstremisme, hindrer endringer i undervisningsmateriellet og sikrer at Hamas-tilknyttede personer havner i ledende roller i skolesystemet. Den viser også til at enkelte UNRWA-ansatte har brukt sine stillinger til å overføre midler til Hamas eller til selv å delta i militante grupper.
Ifølge UN Watch innebærer dette at UNRWA, som mottar over én milliard dollar årlig fra vestlige land, ikke bare har oversett ekstremisme, men i praksis gjort den til en del av systemet. Resultatet er at skolene, som skulle være arenaer for undervisning i fred, toleranse og menneskerettigheter, i stedet er blitt brukt til å dyrke hat og radikalisering.
Rapporten konkluderer med at UNRWAs internasjonale ledere er maktesløse overfor den lokale staben, som utgjør mer enn 99 % av de ansatte, og at organisasjonen først reagerer når presset utenfra blir så stort at det truer dens omdømme i vestlige giverland.
