Hamas vil ikke legge ned våpnene med mindre Israel trekker seg tilbake til grensene fra før 1967, inkludert Jerusalem, sa Hamas-leder Osama Hamdan til NRK mandag.
Hamdan møtte programleder Yama Wolasmal på et hemmelig sted i Istanbul. Dette er det andre intervjuet Hamdan har gitt kanalen siden massakren 7. oktober 2023, utført av Hamas. Det første ble sendt 16. november samme år i Beirut.
En betydelig del av intervjuet var viet Gazas fremtid og fase to av den såkalte Trump-avtalen.
Hamdan sa til NRK at han ikke var begeistret for planen, og uttalte at «den vil ikke gi palestinerne frihet» og at «palestinernes fremtid må baseres på selvbestemmelse og slutt på okkupasjonen».
På spørsmål om hvilken rolle Hamas ser for seg å spille i Gazas fremtid, svarte Hamdan:
– Vi er en viktig del av det palestinske folket. Vi har fortsatt støtte fra det palestinske folket.
Han sa at Hamas var villig til å overføre politisk makt til Trumps teknokratiske komité i fase to, men at gruppen ikke ville avvæpne seg.
Dette til tross for at fase to forutsetter at Hamas frivillig legger ned våpnene, eller blir avvæpnet med makt.
– Hamas skapte ikke motstanden mot okkupasjonen, det gjorde okkupasjonen, sa Hamdan.
– Vi vil ikke avvæpne oss uten en permanent slutt på okkupasjonen, Israels retur til 1967-grensene, inkludert Jerusalem, og palestinernes rett til å vende tilbake.
Wolasmal utfordret ham i liten grad på dette svaret.
Hamas fortsatt «stolt» av 7. oktober
Til tross for to år med krig sa Hamdan at Hamas fortsatt er stolte av 7. oktober.
– Jeg er stolt over at vi fortsetter motstanden etter 75 år med okkupasjon, sa han.
Han uttalte også at en av Hamas’ «prestasjoner» var Israels internasjonale isolasjon, noe han innrømmet hadde vært en del av den strategiske planleggingen bak 7. oktober.
– Den første prestasjonen er at Israel er blitt isolert. Det internasjonale samfunnet ser ikke bare på Israel som en okkupant, men som en stat som begår folkemord, sa han til NRK.
– Den andre prestasjonen er at vi har vist at denne staten, selv om den begår folkemord, ikke er så sterk som den hevder.
Wolasmal påpekte at Gaza også ligger i ruiner, og at Hamas selv er internasjonalt isolert og holdes utenfor forhandlinger.
Hamdan avviste dette og sa at ingen pris kan settes på «frihet».
– Vi har gjort vårt beste for å stoppe krigen. Hver gang har israelerne unngått en avtale.
Han fastholdt at all lidelse – både palestinsk og israelsk – er Israels ansvar.
På spørsmål om hvorfor en palestinsk enke med fire barn, som bor under en presenning på stranden, skulle støtte Hamas når hennes lidelser ble utløst av 7. oktober, svarte Hamdan:
– Fordi hun forstår at hennes mann ble drept av israelerne. Huset hennes ble ødelagt av israelerne. Lidelsene deres ble påført av israelerne. De forstår at 75 000 palestinere ble drept av israelerne.
Hamdan benektet at Hamas drepte sivile 7. oktober og sa:
– Vi drepte ikke sivile. Det var noe israelerne hevdet, men som senere ble avvist.
Til tross for at Wolasmal viste til Al-Qassam-brigadenes videoer fra massakren på Supernova-festivalen, hevdet Hamdan at
– det var ikke våre soldater, det var israelske styrker som angrep festivalen.
Wolasmal utfordret dette og sa:
– Jeg synes dette er svært oppsiktsvekkende. Hvem var disse menneskene hvis det ikke var deres krigere?
Hamdan sto fast og svarte at
– israelerne fant opp en historie for å rettferdiggjøre drapet på 75 000 palestinere.
Hamas-lederen hevdet også at Hamas legitimt representerer det palestinske folket.
– Jeg mener legitimitet bygger på valg, sa han.
Wolasmal påpekte at det siste valget i Gaza ble holdt i 2006, men Hamdan svarte at Hamas ikke trenger å holde nye valg, ettersom de vant i 2006.
Han avviste også at palestinere frykter å kritisere Hamas, og sa til Wolasmal:
– Hvem som helst kan kritisere Hamas. Jeg utfordrer hvem som helst til å si at de nektes retten til å kritisere Hamas.
Samtidig innrømmet han at flere utenomrettslige henrettelser av sivile i Gaza, som Hamas hevder var del av israelsk-støttede militser, hadde funnet sted.
– Dette er legitimt etter loven, da de var forrædere som støttet okkupasjonsmakten i sitt eget land. Dette er konsekvensen av å forråde sitt eget folk.
Wolasmal fulgte opp og påpekte at mange ble henrettet ved skyting mindre enn 48 timer etter at de ble tatt til fange.
– Feltrettssak mot forrædere er lovlig etter palestinsk lov, svarte Hamdan.
Å gi Hamas talerstol
Wolasmals intervjustil med Hamdan ble av mange oppfattet som markant annerledes enn da han intervjuet israelske representanter som regjeringstalsmann David Mencer og Knesset-medlem Boaz Bismuth. I disse intervjuene ble Wolasmal av flere oppfattet som tydelig konfronterende. Bismuth kalte ham senere en skam og en antisemittisk journalist, og anklaget ham for å forsvare ondskap.
Selv om Wolasmal utfordret enkelte av Hamdans påstander, lot han andre stå uimotsagt.
Israels ambassade i Norge fordømte NRK for å gi Hamdan en plattform til å «spre propaganda og kynisk benekte sine egne grusomheter overfor det norske publikum».
Ambassaden påpekte det de beskrev som hykleriet i at Hamas benekter sine handlinger 7. oktober, samtidig som organisasjonen overfor egne støttespillere uttrykker intensjon om å gjenta lignende handlinger.
– I stedet for å «utfordre» Hamas’ talsperson, slik NRK hevder å gjøre, burde kringkasteren kanskje fokusere på historiene til tusenvis av israelske sivile som ble drept, såret og kidnappet av Hamas-terrorister, uttalte ambassaden.
Leder for Det Mosaiske Trossamfund i Norge, Ester Nafstad, sa til The Jerusalem Post at hun opplevde intervjuet som «sjokkerende» – ikke fordi NRK intervjuet en Hamas-leder, men fordi Osama Hamdan fikk en plattform til å gjenta påstander som kan dokumenteres som falske og sterkt provoserende, med svært lite reell motstand.
Dette inkluderte å fremstille 7. oktober som en legitim «motstandsoperasjon», benekte at Hamas drepte israelske sivile, og hevde at Israel drepte sine egne og fabrikerte angrepet for å rettferdiggjøre krigen mellom Israel og Hamas.
– Dette er ikke bare hans perspektiv, det er kjerneelementer i Hamas’ propaganda, la Nafstad til. – Det som virkelig bekymrer meg, er at disse påstandene allerede sirkulerer bredt her i Norge. Jeg har personlig møtt dem i samtaler med pro-palestinske aktivister og i offentlig debatt.
– Effekten av intervjuet er derfor ikke bare å «høre den andre siden». Det risikerer å normalisere narrativer som benekter dokumenterte grusomheter og fremstiller et massivt angrep på sivile som fiksjon.
– Jeg kommer stadig tilbake til spørsmålet: Hvordan mener NRK at dette bidrar konstruktivt til offentlig forståelse av krigen? Uten tydelig faktasjekk eller kontekstualisering fremstår det mindre som kritisk journalistikk og mer som videreformidling.
