Fem nye immigranter fra Nord-Amerika valgte å flytte til Israel midt under krig, med sirener og missilangrep som en del av hverdagen. For dem var ikke beslutningen et resultat av konflikten, men noe de hadde ønsket lenge. Felles for dem er en sterk tilknytning til Israel, bekymring for økende antisemittisme i diasporaen og et ønske om å skape en fremtid i den jødiske staten.
Sami Rahamim (30) bestemte seg etter en reise til Israel i 2024, hvor han følte at han «måtte være der». Han lot seg ikke skremme av krigen og valgte å bosette seg i et lite samfunn nær nordgrensen, til tross for risikoen. Han beskriver livet som surrealistisk, men også preget av klarhet og mening.
Amanda Schuster (34) hadde lenge planlagt å flytte og så ikke krigen som en grunn til å utsette. Hun ønsket å leve i et jødisk fellesskap og mener at aliyah innebærer å akseptere at Israel ofte er i konflikt. Hun sier hun raskt vendte seg til sirener og faktisk føler seg mindre redd der enn hun gjorde i USA.
Henry Garfinkle (26) ble motivert av økende antisemittisme i Canada og ønsket ikke å sette livet på vent. Han opplever det å ankomme under krig som samlende og sier det har gitt ham en sterk følelse av tilhørighet.
Ekteparet Debbie (77) og Alan (76) Pransky valgte å flytte etter Hamas-angrepet 7. oktober og det de oppfatter som urovekkende historiske paralleller. De peker også på sikkerhetsforskjeller: i USA opplevde de strenge tiltak rundt synagoger, mens de i Israel føler større åpenhet. Til tross for en krevende start og byråkratiske utfordringer, opplever de hverdagen som overraskende normal og preget av fellesskap.
Alle fem erkjenner at det kan virke «galt» å flytte til et land i krig, men de mener likevel at det er riktig valg. De beskriver en hverdag med risiko, men også med sterk mening, fellesskap og en følelse av å høre hjemme.
Kilde: https://www.jpost.com/jerusalem-report/article-894429
