Den nye FN-rapporten hevder at Israel bevisst har drept palestinske barn som del av et folkemord. Dette er en ekstrem anklage som krever svært sterke bevis. Rapporten legger imidlertid ikke frem dokumentasjon på at israelske styrker systematisk har hatt som mål å drepe barn fordi de er barn.
Store deler av rapporten bygger på tall fra Hamas-kontrollerte myndigheter i Gaza, og den skiller i liten grad mellom sivile og mindreårige som har deltatt i væpnede aktiviteter for Hamas eller andre terrorgrupper. Samtidig vies det svært liten oppmerksomhet til Hamas’ omfattende bruk av sivile områder, skoler, sykehus og boligområder til militære formål – en praksis som har bidratt til de høye sivile tapstallene.
Rapporten bruker også enkelthendelser til å trekke generelle konklusjoner om israelsk politikk. I flere tilfeller konkluderes det med at barn ble målrettet med vilje, uten at det dokumenteres at israelske soldater visste hvem de skjøt mot eller at barna ikke befant seg i områder med aktive kamphandlinger. Mistanker og antakelser presenteres ofte som etablerte fakta.
Israel har på sin side gjennomført tusenvis av interne undersøkelser og over hundre strafferettslige etterforskninger av egen krigføring. Landet har også innrømmet og etterforsket alvorlige feil i flere konkrete hendelser. Det harmonerer dårlig med påstanden om en statlig politikk som har til hensikt å utrydde palestinske barn.
Flere juridiske eksperter har dessuten kritisert rapportens bruk av begrepet «folkemord». Etter folkeretten krever en slik anklage bevis for en intensjon om å ødelegge en befolkningsgruppe. Høye sivile tapstall, selv tragiske og omfattende, er ikke i seg selv bevis på folkemord. Rapporten dokumenterer verken en slik hensikt eller en politikk som oppfyller de juridiske kriteriene.
Rapporten fremstår derfor som sterkt preget av en forhåndsbestemt konklusjon. Israels forklaringer og etterforskninger tillegges liten vekt, mens Hamas’ rolle i å føre krig fra tett befolkede sivile områder i stor grad tones ned. Resultatet er en rapport som anklager Israel for en av de alvorligste forbrytelsene i folkeretten uten å legge frem bevis som underbygger en så omfattende konklusjon.
