Da en massiv bølge av russisktalende jøder immigrerte til Israel etter kommunismens fall i Sovjetunionen i 1989, så nederlandske kristne at mange av de nyankomne hadde store behov. De startet derfor et program som tilbød grunnleggende sykepleie i hjemmet. I 1994 ble initiativet overtatt av Den Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, og ICEJ Homecare ble etablert.
I sin nylig utgitte bok Aliyah skriver ICEJs aliyah-direktør Howard Flower, som har bodd i Russland i over tre tiår, om sovjetiske jøders kamp for å få forlate landet og reise til Israel mellom 1970 og 1982. Kampen utviklet seg til den verdensomspennende «refusenik»-bevegelsen. De som søkte om å emigrere, ble utsatt for trakassering og risikerte å miste arbeidet eller til og med bli fengslet.
Flower beskriver historien om russiske jøder som en historie om motstandskraft, tilpasningsevne og en sterk vilje til å bevare troen og arven sin i møte med motgang.
Yefgenias familie er et eksempel på denne motstandskraften. Yefgenia ble født i Moskva i 1940 som det første barnet til sine jødiske foreldre. På grunn av kommunismen kunne familien ikke leve et åpent jødisk liv, men bestemoren snakket flytende jiddisch, og familiens jødiske arv kom ofte til uttrykk gjennom maten som ble servert rundt middagsbordet.
Tidlig under andre verdenskrig ble faren sendt til fronten, mens Yefgenia og moren flyttet til Belarus, hvor de bodde frem til krigen var over. Familien ble gjenforent etter krigen, men faren ble senere arrestert fordi han var jøde og sendt til Gulag i Sibir. Dette ble en svært vanskelig tid for familien. Først i 1953, kort tid etter Stalins død, ble faren løslatt.
Flere tiår senere skulle ankomsten av over én million jøder under den første store bølgen av russisktalende aliyah mellom 1990 og 2007 forandre det israelske samfunnet betydelig. Yefgenias familie var blant de mange sovjetiske immigrantene som trengte en hjelpende hånd etter ankomsten til Israel.
Yefgenia, kona Anna og deres eneste barn fikk immigrere til Israel i 1999. Deres høyt utdannede og kjære datter hadde en lovende karriere foran seg, men utviklet en alvorlig sykdom. Etter flere mislykkede operasjoner søkte familien hjelp i Israel. Til tross for israelske legers forsøk på å rette opp skadene, ble datteren fullstendig avhengig av foreldrenes omsorg.
Midt i denne fortvilte situasjonen kom familien, gjennom et tilfeldig møte, i kontakt med Homecare-teamet. I mer enn 20 år fikk de ukentlig sykepleiehjelp i hjemmet, helt frem til datteren døde i juli 2022. Hun levde mirakuløst langt lenger enn legene opprinnelig hadde forventet.
– Gjennom de bittersøte og intensive årene vi fortsatt fikk sammen med datteren vår, fikk vi fantastisk hjelp fra ICEJ Homecare, fortalte moren Anna nylig.
Gjennom årene har Homecare fortsatt å være en del av familiens liv. De bistår fremdeles familien mens Yefgenia gradvis blir mer glemsk, og Anna møter alderdommen uten barnebarna hun hadde håpet skulle fylle livet hennes med glede.
Marina var på sin side 28 år gammel da hun forlot Moskva og reiste til Israel i 1994 med to små barn og gravid med sitt tredje. Den første tiden i Israel var svært vanskelig. Hun ønsket å reise tilbake, forteller hun, for å slippe unna. Hun var rett og slett ikke forberedt på møtet med den nye kulturen.
Homecare kom inn i livet hennes etter at mannen forlot henne med ni barn og store økonomiske problemer. IKAJ bidro blant annet med nødvendige musikktimer for en datter som hadde det vanskelig, og hjalp Marina med store utgifter til lege- og tannlegebehandling. For henne ble hjelpen en livline. Marina har fortsatt helseutfordringer og trenger økonomisk støtte til medisiner hver måned.
Etter 32 år i Israel spurte Homecare-sykepleier Corrie van Maanen Marina om hun føler seg mest russisk eller israelsk. Barna hennes er fullt integrert i det israelske samfunnet. Selv om Marina fortsatt har gode minner fra barndommen, den lille landsbyen og dyrene hun vokste opp med, opplevde hun noe spesielt da hun reiste tilbake til Russland for å delta i brorens begravelse: Hun følte seg som en fremmed, selv i byen der hun hadde vokst opp.
– I Israel føler jeg meg mye mer hjemme. Jeg føler meg ikke som en fremmed, fortalte Marina nylig. – Nå har jeg en plass i Israel. Der barna mine er, der er hjemmet mitt.
Homecare har vært en del av denne bemerkelsesverdige historien om sovjetisk aliyah. Vi fortsetter å tilby et lyttende øre, personlig omsorg og praktisk hjelp både til dem som kom under de første immigrasjonsbølgene, og til dem som har ankommet Israel senere.
