– Jeg og familien har vokst opp i denne kibbutzen. Familien har vært her i noen generasjoner. Målet mitt er å flytte tilbake når alt er bygget opp, sier Yarden Tzemach.

Yarden var selv bortreist under terrorangrepet 7. oktober, men på kibbutzen var foreldrene og hans fire søsken. Alle ble reddet, med unntak av broren, Shachar.

– Han var en del av sikkerhetsteamet som kjempet mot hundrevis av Hamas-terrorister. Etter syv timer med kamp gikk de tom for ammunisjon. Min bror ble drept. Han etterlot seg kone og to barn på 4 og 2 år.

Ungdomssenter sprengt

Over 120 hjem og ca. 15 offentlige bygninger ble ødelagt ved kibbutz Be’eri. Blant disse var et ungdomssenter som en gang var et trygt sted for barn og unge.

Dit kom barna etter skoletid for å gjøre lekser og ha det gøy, og var på mange måter «hjertet» i det sosiale fellesskapet blant de unge.

– Bygningen ble brukt som en kommandopost av Hamas under terrorangrepet. Rundt 50 terrorister skal ha vært i lokalet. IDF sprengte hele senteret med alle terroristene på innsiden.

Støtte fra IKAJ

Yarden er nå en av de som står i spissen for å bygge opp kibbutz Be’eri og ungdomssenteret. IKAJ er selv inne i fem ulike kibbutzer der de bidrar med rundt 50 millioner fra hovedkontoret. IKAJ Norge støtter med over en halv million kroner som skal være øremerket til dette prosjektet.

Gjenoppbyggingen startet denne våren med grunnsteinsnedleggelse i april 2025 der IKAJ Norge også var til stede.

– Vi er veldig glade for støtten. Tusen takk til IKAJ som har hjulpet oss!

Bombesikkert

– Hvordan går arbeidet?

– Vi skal bygge opp kibbutzen bedre enn den var før. Den skal bli den beste kibbutzen vi kan få. Før 7. oktober bodde det rundt 1200 mennesker her. Målet er å være 1500 i 2030.

– Og ungdomssenteret skal bli bombesikkert. Til neste år regner vi med å bli ferdig. Da kan vi ta imot barn og ungdom som er her før og etter skoletid. Man blir som en familie. Her vokser en opp som venner, knytter bånd og får minner for livet.

Minnes broren

– Hva er de beste minnene fra din bror?

– Det skilte bare ett år mellom oss, og vi var derfor veldig nære. Vi var veldig både i naturen og gikk mye på tur. De siste årene dro vi til Sveits der vi besteg fjelltopper. Det var seks topper totalt, og to måneder før han døde fullførte vi den siste toppen. Vi var så lykkelige. Det ble et fint siste minne.