Forslag til lov om handelsforbud med israelske bosetninger i Palestina – 19.06.2026

Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Norsk Avdeling takker for muligheten til å avgi høringssvar til regjeringens forslag til lov om handelsforbud med israelske bosetninger i Palestina.

Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem er verdens største kristne Israel-organisasjon målt i utbredelse, med representasjon i over 90 land og hovedkontor i Jerusalem siden 1980. Vi representerer kristne fra alle kontinenter og konfesjoner.

Gjennom disse 46 årene har vi ytt omfattende hjelp til Israels innbyggere – både jøder, arabere, kristne og muslimer.

Vi vil med dette uttrykke vår sterke motstand mot det foreslåtte lovverket.

Regjeringens høringsforslag bygger i hovedsak på to premisser: For det første at de israelske bosetningene er ulovlige etter folkeretten, og for det andre at bosetningene undergraver muligheten for en fredelig tostatsløsning. Regjeringen skriver uttrykkelig at det er disse forholdene som ligger til grunn for lovforslaget.

Begge disse premissene er etter vår mening feilaktige. Å forme norsk utenrikspolitikk – med store konsekvenser både for Norges forhold til Israel og for norske borgere og selskaper – på slike premisser er uklokt og setter en farlig presedens.

1. Historisk bakgrunn

Lovforslagets premiss om at Israels kontroll over Judea og Samaria (Vestbredden), samt jødisk bosetting i området, er ulovlig, bygger etter vårt syn på en omskrivning av områdets grunnleggende historie.

At mange andre aktører deler denne forståelsen, endrer ikke de historiske kjensgjerningene.

Israel, med Golanhøydene, Gaza, Judea og Samaria, har gjennom tre tusen års historie enten vært under jødisk suverenitet eller vært en del av skiftende riker og imperier. Det har aldri i denne perioden vært et nasjonalt hjemland for noe annet folk.

Palestina har historisk betegnet et geografisk område, men betegnelsen har aldri referert til en selvstendig nasjon.

I perioden 1516–1918 var området underlagt Det osmanske riket, som brøt sammen som følge av nederlaget i første verdenskrig. Landområdene ble deretter i hovedsak fordelt til ulike britiske og franske mandater, som la grunnlaget for opprettelsen av selvstendige stater. Med dette gikk man bort fra den tidligere praksisen med kolonier.

I denne epoken ble mandatområdet Palestina tildelt Storbritannia med formål om å etablere et hjemland for det jødiske folk. Mandatområdet omfattet det som i dag er Israel, inkludert Gaza, Judea og Samaria. Det skulle legges til rette for «tett jødisk bosetning i landet» – close settlement by Jews on the land.

Denne prosessen med San Remo-konferansen og Folkeforbundets vedtak utgjorde det juridiske og folkerettslige grunnlaget for opprettelsen av staten Israel, inkludert Judea, Samaria og Gaza. Ingen andre stater har noe rettmessig juridisk krav på disse områdene. Da Jordan angrep Israel i 1948, okkuperte Jordan ulovlig områdene Judea og Samaria, mens Egypt samtidig tok kontroll over Gaza. Disse områdene var under henholdsvis jordansk og egyptisk kontroll frem til 1967, da Israel tok kontroll over dem under seksdagerskrigen. Å hevde at Israel ulovlig okkuperer disse områdene er i strid med disse grunnleggende historiske kjensgjerningene.

Da FNs delingsplan, resolusjon 181 av 29. november 1947, foreslo å opprette en arabisk og en jødisk stat i mandatområdet Palestina, ble forslaget forkastet av den arabiske part. Det var ingen sterke arabiske stemmer på denne tiden som snakket om opprettelse av stat for et palestinsk folk. Derimot var det heller jødiske innbyggere som identifiserte seg med navnet Palestina. Palestinas Filharmoniske Orkester bestod kun av jøder og avisen Jerusalem Post som var drevet av jøder het Palestine Post.

Denne historien er vesentlig når dagens territorielle spørsmål skal vurderes.

2. Premiss nr. 1 – Er bosetningene ulovlige etter folkeretten?

Det finnes seriøse folkerettseksperter som mener at Israel har de sterkeste folkerettslige kravene på Judea og Samaria.

Dette bygger blant annet på avgjørelsene fra San Remo-konferansen, Folkeforbundets godkjennelse av disse avgjørelsene, samt det faktum at Israel tok kontroll over Judea og Samaria i en forsvarskrig.

Å slå fast at bosetningene uten videre er illegale, er etter vårt syn lettvint og useriøst, fordi det ignorerer tunge motargumenter og sterke folkerettslige vurderinger.

Regjeringens motsvar er å vise til en bred internasjonal konsensus om at Judea og Samaria er okkuperte områder. Dette inkluderer resolusjoner fra FN og rådgivende uttalelser fra Den internasjonale domstolen (ICJ).

Disse uttalelsene og resolusjonene kan ikke etter vårt syn brukes til å oppheve eller tilsidesette selve lovteksten og de folkerettslige spørsmålene som fortsatt er omstridt. Dersom politiske posisjoner får anledning til å annullere klare folkerettslige bestemmelser, vil folkeretten til slutt miste sin autoritet.

Osloavtalene

Osloavtalene inneholder ingen bestemmelse som fastslår at jødiske bosetninger eller jødisk nærvær i Judea og Samaria er ulovlig.

Tvert imot er bosetningene og andre sentrale spørsmål knyttet til territoriet blant de såkalte «final status issues», som skulle løses gjennom forhandlinger mellom partene.

Etter vårt syn foregriper regjeringen forhandlingenes gang ved å lovregulere spørsmålet ensidig.

Vi mener også at regjeringen brøt med det internasjonalt aksepterte prinsippet om en fremforhandlet løsning da Norge i 2024 anerkjente «Palestina» som stat.

Dette lovforslaget bygger etter vårt syn videre på denne feilaktige anerkjennelsen.

Feil bygges på feil, og ingenting godt kan komme ut av slikt.

3. Premiss nr. 2 – Undergraver jødisk nærvær en fredelig løsning?

Enhver fornuftig tilhører burde stille spørsmålet:

Hvorfor skulle jødisk nærvær i Judea og Samaria undergrave muligheten for en fredelig løsning?

Hvis dette prinsippet skulle legges til grunn, måtte man tilsvarende kunne hevde at arabisk nærvær i Israel undergraver muligheten for en fredelig løsning.

Ved å slå fast at jødisk bosetting i Judea og Samaria i seg selv er et hinder for fred, støtter man etter vårt syn i praksis et prinsipp om at området må være fritt for jøder.

Dette er uakseptabelt.

Man ser samtidig bort fra det faktum at fraværet av jøder i Judea og Samaria ikke førte til fred i perioden før 1967. Tvert imot var perioden 1948–1967 preget av terror, krig og konflikt.

Å hevde at det finnes en direkte sammenheng mellom jødisk nærvær og manglende fred, er etter vårt syn å gi etter for den palestinsk-arabiske antisemittiske narrativen som krever et jødefritt «Palestina».

Det er ikke et demokrati verdig å fremme slike standpunkter – definitivt ikke et demokrati som utgir seg for å være en forkjemper for menneskerettigheter og folkerett.

4. Konfliktens kjerne

Ved Israels gjenopprettelse som nasjon 14. mai 1948 ble landet angrepet av de arabiske statene, hvor målet var å utslette nasjonen.

Den muslimske lederen, stormuftien av Jerusalem, uttalte: «Jeg erklærer hellig krig, mine muslimske brødre. Drep jødene, drep dem alle sammen.»

Fra denne angrepskrigen og frem til dagens konflikt går det etter vårt syn en sammenhengende historie av kamp mot Israels eksistens.

Dette er den sentrale drivkraften i den vedvarende og pågående konflikten.

Lovforslaget overser etter vårt syn denne virkeligheten, noe som igjen fører til en destruktiv politikk for alle parter i området.

5. Land for terror

Det er en vedvarende tanke at dersom Israel gir fra seg landområder, vil landet oppnå fred.

For det første var det ikke fred i området før 1967, da Israel fikk kontroll over de aktuelle områdene. Tvert imot var landet rammet av terror og krig også i perioden 1948–1967.

I 2005 tvangsevakuerte Israel alle jødiske innbyggere fra Gaza, under applaus fra det internasjonale samfunnet. Konsekvensene var brutale og dramatiske, både for innbyggerne i Gaza og for Israel – disse konsekvensene er i dag åpenbare.

«Land for fred» er en illusjon, mens «land for terror» er en realitet.

6. Etnisk rensning

Gjennom antisemittismens historie har jøder blitt fordrevet og i vår egen grunnlov ble jøder opprinnelig nektet adgang til vårt land. Under andre verdenskrig arbeidet nazistene for å gjøre Europa «Judenrein».

Når regjeringen samtidig argumenterer for at jødiske bosetninger må fjernes som en forutsetning for en fredelig løsning, oppstår det etter vårt syn en svært alvorlig parallell.

Konsekvensen av dette lovforslaget er etter vårt syn at man ønsker å gjøre Judea fritt for jøder.

Dette er til de grader forkastelig. Det er et historisk og moralsk havari.

Selvsagt skal jøder kunne bo i sine eldgamle historiske områder.

Om det en dag skulle bli en ny arabisk stat i dette området, hvordan kan regjeringen mene at jøder da ikke skulle kunne bo i denne?

Vi fordømmer på den sterkeste tanken om at dette området må etnisk renses for jøder. Dette er etter vårt syn åpenbart rasistisk og antisemittisk.

At man vil gjøre det straffbart å handle med disse jødene, illustrerer etter vårt syn hvor moralsk mørkt det har blitt i utenriksdepartementet under statsråd Espen Barth Eides ledelse.

7. Forskjellsbehandlingen

Denne loven singler ut Israel, samtidig som selve definisjonen av «okkupasjon» i Judea og Samaria er omdiskutert.

Det finnes andre og langt mer entydige eksempler på okkupasjon, som for eksempel Tyrkias kontroll over den nordlige delen av Kypros, uten at Norge foreslår et tilsvarende handelsforbud.

Den kjente forsvarsadvokaten og jusprofessoren Alan Dershowitz har uttalt følgende om folkeretten:

«There must be one standard for all … I prefer no international law to unfair international law.»

Kilde: Opinio Juris – Alan Dershowitz om folkeretten

Skulle denne loven gå gjennom, er Norge etter vårt syn i praksis med på å undergrave folkeretten gjennom bruk av en dobbelstandard.

8. Norsk innflytelse

Norske regjeringer har lenge rost seg av å ha gode kontakter med både Israel og Det palestinske selvstyret.

Denne posisjonen har blitt sterkt underminert de siste årene. Dersom denne loven går gjennom, vil den etter vårt syn utgjøre den siste spikeren i kista for denne rollen.

Norge kan da glemme å spille noen konstruktiv rolle i denne konflikten.

9. Vrangbildet av situasjonen i Judea og Samaria

Regjeringen argumenterer for at den såkalte bosettervolden er en faktor som gjør denne loven nødvendig.

Man nevner samtidig ikke den palestinsk-arabiske terroren som pågår i disse områdene, Det palestinske selvstyrets velkjente og veldokumenterte glorifisering av terror, samt den antisemittiske indoktrineringen av barn.

Jødisk vold som begås mot arabere i Judea og Samaria er uakseptabelt. Den blir imidlertid etter vårt syn blåst fullstendig ut av proporsjoner og blir også tatt ut av kontekst. Jøder som forsvarer seg mot palestinsk-arabisk terror, blir ofte fremstilt som overgripere.

Den jødiske volden mot arabere utgjør dessuten etter vårt syn bare en liten brøkdel av terroren som utføres mot jøder i dette området.

Det er denne terroren, og PA-systemet som etter vårt syn bidrar til å konstruere og opprettholde den, som utgjør det største hinderet for fred.

Høringsnotatet uttrykker også bekymring for «etnisk rensing» i Judea og Samaria.

Slik argumentasjon kan etter vårt syn ikke forstås som annet enn ondsinnet polemikk – selv om man kan henvise til en politisk motivert FN-rapport.

Rundt 20 prosent av Israels befolkning er arabere, og Israel har kontrollert Judea og Samaria i snart 60 år. Aldri har man forsøkt å gjennomføre en etnisk rensing.

Det er en absurd tanke.

Det finnes ingen indikatorer på at dette er noe Israel planlegger å gjøre.

Det faktum at Israel river ulovlig oppførte bygninger i C-områdene og krever at folk flytter tilbake til A- og B-områdene, er etter vårt syn fullt ut i tråd med Osloavtalene.

Kort sagt: Regjeringens lovforslag argumenterer ut fra forholdene på bakken i Judea og Samaria, men gir etter vårt syn et totalt vrangbilde av det som skjer der.

Slik lages ikke holdbare lover.

10. Konflikteskalerende belønning av terror

Siden Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023 har Norge ført en utenrikspolitikk som har blitt møtt med takk og anerkjennelse fra representanter for både Iran og Hamas. Det bør få alvorlige politiske konsekvenser for hvordan norsk utenrikspolitikk vurderes.

Ved å opptre på en måte som terrororganisasjoner og det iranske regimet kan hilse velkommen, fremstår Norge som en vestlig medløper for krefter som motarbeider Israels sikkerhet og destabiliserer regionen. Dette tror vi blir stående som en alvorlig skamplett i norsk utenrikspolitisk historie.

Dette handler ikke bare om symbolpolitikk. Norsk politikk bidrar til å styrke og legitimere krefter som kjemper mot Israels eksistens og viderefører konflikten. Den er regelrett konflikteskalerende.

En slik linje undergraver mulighetene for en fredelig sameksistens mellom jøder, kristne og muslimer i regionen.

11. Voksende antisemittisme i Norge

De siste årene har vi sett en alvorlig økning i antisemittisme. Signalene fra den lille jødiske minoriteten i Norge er entydige og svært alvorlige. Denne virkeligheten må norske myndigheter ta på største alvor. Etter vårt syn skjer ikke dette i tilstrekkelig grad i dag.

HL-senterets befolkningsundersøkelser viser en tydelig sammenheng mellom holdninger til Israel og holdninger til jøder i Norge. Dette understreker behovet for å være oppmerksom på hvordan den offentlige debatten om Israel og Midtøsten kan påvirke holdninger til norske jøder.

Allerede høsten 2012 advarte Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) om denne utviklingen i det norske samfunnet. I en egen rapport uttrykte OSSE bekymring over det de beskrev som sterke anti-israelske holdninger i Norge. OSSE oppfordret den norske utenriksministeren til å ta grep mot det organisasjonen oppfattet som en demonisering av Israel i den norske Midtøsten-debatten. Samtidig uttrykte OSSE bekymring for at en slik utvikling kunne få konsekvenser for norske jøder. I dag ser vi at dette har båret galt av sted, slik OSSE advarte mot. Nødvendige grep fra myndighetene må iverksettes.

Denne loven vil ytterligere ramme våre norske jøder.

12. Konklusjon

Premissene for lovforslaget er falske.

Lovforslaget bygger på en fremstilling av historien, folkeretten og situasjonen på bakken som etter vårt syn er ensidig og gal. Loven vil fungere som en belønning til islamister og terrorister som vil utslette Israel og vil således være konflikteskalerende.

Loven innebærer også en forskjellsbehandling av Israel og man fører en politikk som de facto arbeider for en etnisk rensning av jøder fra Judea og Samaria. Dette er opplagt rasistisk, antisemitisk og uakseptabelt.

Vi ber derfor regjeringen forkaste lovforslaget.

Med vennlig hilsen for
Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, Norsk Avdeling

Dag Øyvind Juliussen
Daglig leder