I forbindelse med grunnarbeider for oppføring av en ny bygning knyttet til den amerikanske ambassaden i Jerusalem, har arkeologer gjort et 2700 år gammelt oppsiktsvekkende funn – fra det første tempelets tid, da Hiskia og Manasse styrte som konger fra Jerusalem.
En av de største samlingene av segl [stempler] fra kongedømmet i Juda er blitt funnet knyttet til utgravningene av det som viser seg å være et offentlig bygg for skatteinnkreving. «Funnet er eksepsjonelt, både med tanke på arkitektur og størrelse,» opplyser arkeolog i Israels Anitiquities Authority Neri Sapir.
Funnet er gjort i Arnona, tre kilometer utenfor Jerusalems gamleby. Stedet antas å ha fungert som et administrativt senter under Judas konger Hiskia og Manasses regjeringstid, 6-700 år før Kristus.
Over 120 krukkehåndtak stemplet med gamle hebraiske skrifttegn for 2700 år siden, indikerer at stedet har vært brukt til opplagring av skatteinnbetalinger, ifølge en pressemelding fra IAA onsdag.
De stemplede innskriftene innebærer inskripsjoner som «LMLK,» «LamMeLeKh,» og «Tilhører kongen.» Inskripsjonene tilkjennegir at innholdet i krukkene er gitt som skatt og tilhører de jødiske kongene.
Seglene og inskripsjonene samsvarer med tidligere arkeologiske funn og fører til at arkeologer nå revurderer sine antagelser omkring skatteinnkreving til kongene i Juda i denne perioden.
«Dette er et av de mest betydningsfulle senere funnene fra perioden da kongene styrte i Jerusalem. Utgravningene viser at kongedømmet ikke bare forvaltet og distribuerte matvarer knyttet til mangel, men også knyttet til innbetaling av tienden eller skatt,» uttalte Sapir og andre arkeologer i pressemeldingen onsdag.
Ifølge arkeologenes funn ble skatter i form av landbruksprodukter som vin og olivenolje samlet på en strukturert måte: «Til dette området tilhørte det engang store jordbruksområder og frukthager av oliventrær og druevinranker, som inkluderte industrielle landbruksanlegg, inkludert presser for produksjon av olivenolje og vin.»
Ifølge arkeologene viser dette funnet av bruken av kongelige segl, sammen med nærliggende funn fra Kibbutz Ramat Rachel, at mye av kongeriket Judas administrasjon befant seg utenfor Davidsbyen – i alle fall i de siste århundrene av det jødiske monarkiet.
En samling av det som synes å være avguder utformet av leire, ble også oppdaget på stedet. Ifølge Sapir er «noen av figurene designet i form av kvinner, ryttere eller som dyr. Slike figurer tolkes vanligvis som gjenstander til bruk i hedensk avgudsdyrkelse – et fenomen, som ifølge Bibelen var utbredt i Kongeriket Juda.»
Kongelige segl og tilsvarende inskripsjoner er blitt funnet ved flere nylige utgravninger i Jerusalem. Flere komplette stempler med innskriften «LMLK» ble funnet i Lachish, ved fotenden av Judea-fjellene. Ved inskripsjonene er det også skrevet inn navnene på kjente byer i det jødiske kongedømmet; bl.a. Hebron. Funnene innebærer også innskripsjoner med jødiske personnavn.
“Slike personnavn forekommer på oppbevaringskrukker fra denne perioden funnet i hele det jødiske kongedømmet, og det bekrefter at det har vært en elite av velstående jøder som brukte seglene til å stemple varer som sin eiendom,» ifølge arkeologer fra Universitetet i Tel Aviv.
«Antagelig var dette jødiske statlige embetsmenn med ansvar knyttet til spesifikke områder i kongedømmet – de kan ha eid større jordbruksområder og hadde et offentlig overordnet økonomisk ansvar for sitt distrikt, og gjorde seg derfor bruk av egne segl.»
Ifølge arkeologene er de nye funnene i Arnona datert til en periode der Bibelen dokumenterer stormende omveltninger, inkludert den assyriske kongen Sankeribs mislykkede forsøk på å erobre Jerusalem, i kong Hiskias dager. «Utgravningene bekrefter at kongedømmets administrasjon var aktiv også etter at assyrerne hadde okkupert store deler av Juda,» sier arkeologene.
Ved ødeleggelsen av Jerusalem og Kongerike Juda i 586 f.Kr. og det påfølgende babylonske eksilet, ble Jerusalem folketomt, ifølge arkeologene. Men kort tid etter «ble stedet igjen befolket og den administrative aktiviteten gjenopptatt. I denne perioden var statlig aktivitet på stedet knyttet til at Juda ble en jødisk provins etter returen til Sion i 538 f.Kr – i regi av det persiske riket som regjerte over dette området av Midtøsten og Sentral-Asia.»
Funnene i Arnona bekrefter en hypotesen utarbeidet av arkeologer fra Universitetet i Tel Aviv, knyttet til tidligere funn av krukkehåndtak med like inskripsjoner: «De stemplede krukkehåndtakene var en del av det jødiske administrative systemet som allerede var etablert [i kongetiden] da Juda ble et assyrisk vasallrike, og fortsatte å være i bruk så lenge Juda var et vasallrike og etterpå en provins under styret til de babylonske, persiske og ptolemeiske imperiene.»
Etter at folket vendte hjem fra eksilet og gjenopptok aktiviteten på administrasjonsstedet i Arnona, ble den store bygningen på stedet dekket over med en massiv haug av flint steiner for å skape en 20-meter (65,5 fot) kunstig bakke som fortsatt er synlig for det blotte øye. Arkeologene tror at et annet lageranlegg kan være under steinene.
«Disse urgamle kunstige stein-åsene har blitt identifisert flere steder i Jerusalem. Fenomen fra slutten av det første tempelets periode har vekket nysgjerrighet og fascinasjon for forskere i Jerusalem siden begynnelsen av arkeologisk forskning i området,» sa arkeologene. «Likevel er årsaken til den enorme innsatsen gjort ved å stable steinene over så store områder fortsatt et uløst arkeologisk mysterium.»
Kilde: The Times of Israel, 22.07.2020.
_____