Den generelle graden av antisemittisme og anti-israelisme øker ikke bare i den jevne del av folket, men også ved utdannings-institusjonene og i de store medie-konsernene.
I løpet av de siste to ukene har to innflytelsesrike jødiske amerikanere fratrådt fra sine stillinger, på bakgrunn av erfaringer med antisemittisme og anti-israelisme. Tidligere redaktør og spaltist i New York Times, Bari Weiss, og tidligere Visepresident ved University of South California, Rose Ritch, bekrefter begge at fiendtlighet mot deres jødiske identitet og solidaritet med staten Israel som årsaker til at de sa fra seg sine posisjoner.
Ved første øyekast scorer begge disse kvinner høyt på den progressive sjekklisten for kvalifikasjoner for å inneha slike stillinger, og begge har vært omtalt med bred og stor anerkjennelse for sine innsatser. Men for mange er deres jødiske identitet og deres forsvar av den jødiske staten, grunnlag for både å diskriminere og utstøte dem som ledere med innflytelse i det amerikanske samfunnet.
Både Weiss og Ritch hevder at det er deres respektive jødiske identiteter har gitt dem stadige erfaringer med ondsinnet verbal trakassering. Ritchs kritikere hevder at hennes støtte til Israel gjør henne medskyldig i rasisme og skyldig i å støtte rasistisk ideologi. I sitt oppsigelsesbrev siterer Ritch en aggressiv kampanje i sosiale medier som er utformet «for å imøtekomme hennes sionistiske rumpe», til tross for at universitetet hevder å representere «et miljø med gjensidig respekt og toleranse.»
Tilsvarende siterer Weiss i sitt oppsigelsesbrev «konstant mobbing» fra kolleger som var uenige i hennes synspunkter. «De har kalt meg en nazistrasist,» og stadig mobbet henne for «å skrive om jødene igjen.» I tillegg insisterte flere av kollegene på at Weiss burde bli utestengt, dersom avisen skulle være «reelt inkluderende.»
David Suissa, sjefredaktør for Jewish Journal of Greater Los Angeles, identifiserer i en generell voksende motstand mot “jøder som har nerve til å støtte eksistensen av en jødisk stat.”
Alvoret i denne uttalelsen kan ikke undervurderes. I et miljø der monumenter blir revet ned, og i University of Calefornias tilfelle, bygninger blir omdøpt i en omfattende innsats for å rette opp uretten utført av peroner med tilknytning til facisme og nazisme, kan ikke antisemittisk retorikk lenger gis “fripass”.
Angrepene på Ritch er en del av den massive innflytelsen fra Boycott, Divestment and Sanctions (BDS) -bevegelsen som er i ferd med å gjennomsyre det amerkikanske samfunnet. Å antyde at Ritchs støtte til et jødisk hjemland på en eller annen måte gjør henne “uegnet til embete”, varsler aktualiseringen av den eldgamle antisemittiske løgnen om at jøder ikke er lojale mot sine styresmakter, dersom man opprettholder sin jødiske identitet og utrykker støtte til den jødiske staten.
Politiske uenigheter har alltid gitt stoff til intellektuell debatt, og spesielt ved universitetene. Likevel, i situasjonen til Ritch, forsøker sterke krefter å stilne hennes stemme ved å stemple hennes sionisme som rasimse og nazisme, under dekke av politisk korrkthet. Det vi er vitne til er en kollektiv innsats for å stilne røster som ikke stiller seg bak det giftige antisemittiske anti-israelske budskapet.
USA er nå ved et veiskille. Det er helt nødvendig at man reiser seg opp med et tydelig budskap i denne tiden.
Kilde: Jerusalem Post, 10.08.2020.
_____