Seksti år etter at voldelig mobb i Istanbul drepte dusinvis, ødela tusenvis av butikker og hjem og forsøkte å utrydde den greske minoriteten i Tyrkia, finner det sted markeringer. Dette er den ofte glemte pogromen fra 1955, som maner frem minner om angrep på jøder over hele Øst-Europa i tidligere epoker.
Angrepene var ikke bare rettet mot grekerne, men også andre minoriteter, inkludert jøder og armenere. Det var en del av den nasjonalistiske ekstremismen som understøttet det som da var et tilsynelatende sekulært Tyrkia. Seksti år senere har Ankaras ytre-høyreekstremistiske styrende parti igjen brukt historien til å mane frem med spenninger mellom tyrkere og grekere. Samtidig som tyrkisk-støttede ekstremister i Syria bedriver etnisk renser av kurderne og yazidier.
Aykan Erdemir ved Politico, skriver at angrepene på grekerne i Tyrkia var planlagt av den tyrkiske regjeringen «for å rense Istanbul for den greske minoriteten, på omkring 100.000 individer». Gruppen var overlevende og gjenværende grekere i Tyrkia, etter konflikten i perioden 1915-1924, da majoriteten av greske og kristne minoritetssamfunn ble etnisk renset fra Tyrkia. Masseutvisningen var en del av en bredere serie av etnisk rensing av minoriteter over hele Øst-Europa i første halvdel av 1900-tallet.
Imidlertid har pogromen fra 1955 generelt gått tapt i minnet. Dette kan ha sammenheng med at Ankara var nødvendig å definere som en vestlig NATO-alliert mot Sovjetunionen. Et fokus på de omfattende forbrytelsene mot minoriteter ville endre bildet av Tyrkia som en naturlig og ønsket alliert.
Dette var en tid da det fremdeles var segregering i USA, og Tyrkias overgrep var heller ikke ute av takt med lignende overgrep begått av Frankrike og Storbritannia.
Erdemir knytter angrepene i 1955 til andre hendelser som ble «feid under teppet» i Tyrkia. For eksempel nevner han angrepene på jøder i Trakia i 1934, og angrep på den alevittiske minoriteten gjennom årene i Tyrkia. «Tyrkia har nå en mengde organisasjoner og initiativer dedikert til å avdekke tidligere grusomheter og gjøre opp med historisk forfølgelse av minoriteter, enten det er armenerne, grekerne, jødene eller alevitter.»
Angrepene på den greske minoriteten, som også påvirket jøder, blir nå feiret og anerkjent på sosiale medier. De tyrkiske myndighetene nekter å erkjenne og ta ansvar for nedslaktningene. Plyndringen og massakren i 1955 kommer også på årsdagen for angrepet på Neve Shalom-synagogen i Istanbul, da 22 ble drept av palestinske mordere, etter at væpnede menn angrep på sabbaten.
I likhet med pogromen i 1955 blir angrepene i 1986 generelt ignorert fordi de ikke passer til fortellingen om at palestinske terrorister retter seg mot «israelske» mål, da 1986-angrepet faktisk var et massemord på jøder i Istanbul uten tilknytning til Israel.
Syv rabbinere ble drept i massakren i 1986. Gjerningsmennene bak angrepet i 1986 ble lemlestet av granater og ingen identifikasjon funnet. Mange har stilt spørsmål ved om morderne var utsendt fra Libya, Iran eller Syria.
Dette «tvilling-jubileet» er et av mange bitre minner for minoriteter over hele Midtøsten. Enten det er islamistenes bombinger av yazidier i 2007 i Irak, angrep på kristne i Pakistan eller angrep på kurderne i Syria.
Minoritetsgrupper i Midtøsten i løpet av det siste århundret generelt vært rammet den ene massakren etter den andre. Dette kulminerte i ISIS-folkemordet av yazidier og etnisk rensing av kristne i Irak og Syria i 2014-2015.
To yazidi-barn, kidnappet av ISIS og smuglet gjennom Irak til Syria og Tyrkia, ble denne uken sendt hjem fra Tyrkia, med støtte fra den kurdiske regionale regjeringen.
Dette illustrerer at samtidig som regionen nå minnes pogromen i 1955, så er det pågående angrep mot minoriteter, blant annet mot kvinner og minoriteter i tyrkisk okkupert Afrin, nord i Syria.
Samtidig som flere grupper i Midtøsten ønsker en større åpenhet om den historiske og pågående undertrykkelsen av minoriteter, er det sterke krefter som ønsker å avfeie dette, og også applaudere at ugjerningene fortsetter.
Kilde: Jerusalem Post, 07.09.2020.
_____