Palestinernes statsminister (?) Mohammad Shtayyeh mener en ny valgseier til Republikanerne og Donald Trump vil innebære en krise for palestinerne.
«Dette valget er veldig viktig. Allah hjelpe oss, EU og hele verden hvis det blir fire nye år med Trump,» uttalte Shtayyeh mandag.
Shtayyeh uttalte seg også sterkt kritisk om Trumps fredsplan, som presentert tidligere i år.
«Trump har kastet bort fire år av alles tid,» sa han. «Den endelige avtalen ble ikke levert. Den ble avvist av palestinerne, araberne og Europa … USA er bare for partisk.»
PA-statsministeren kritiserte også Trumps «ensidige tiltak», som å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem.
Til tross for sin uttalte motstand mot slike ensidige grep, ba Shtayyeh Europa om å anerkjenne en palestinsk stat og sa at det vil bidra til å få til en tostatsløsning.. (!). Han ba om en avtale mellom EU og palestinerne for å skape et bredere grunnlag for en palestinsk statsdannelse.
En annen «ensidig handling» Shtayyeh kritiserte, var USAs kutt i bistand til palestinerne. USA har fremsatt krav om at de palestinske styresmaktene skal gå bort fra terror-linjen, dersom bistanden fra USA skal opprettholdes, noe som innebærer bl.a. «Pay for Slay»-politikken og det palestinske skoleverkets opplæring av barn til terrorisme – selvmordsaksjoner hylles og fremstilles som legitim frigjøringskamp og hellig krig for allah.
De palestinske myndighetene brukte i 2019 over 1.5 milliarder kroner på å belønne palestinere dømt og fengslet for terrorisme mot sivile uskyldige jødiske kvinner og barn – gjennom det såkalte «Martyr’s Fund».
Bistanden fra de arabiske nasjonene til de palestinske myndighetene er redusert med 85% i 2020. Og Den arabiske liga forkastet nylig et forslag fra palestinerne om å fordømme fredsavtalene mellom De forente arabiske Emirater og Bahrain, og Israel – til palestinernes store forskrekkelse.
Palestinerne er i økonomisk krise som følge av at styresmaktene også nekter å ta imot milliardbeløp fra Israel, fordi midlene (skattepenger) er samlet inn av den jødiske staten. Ramallah ba nylig EU om å øke bistanden, men EU avslo på grunnlag av at PA nektet å ta imot skattepengene fra Israel.
Sveriges Charlie Weimers utfordret Shtayyeh på denne fronten og spurte ham direkte: «Kan du se europeiske skattebetalere i øynene og love at ingen av pengene deres – direkte eller indirekte – vil bli brukt til terrorisme? Kan du love dem at du vil slutte å støtte terrorisme og omfavne fred?»
Weimers fremhevet «et smutthull i EUs finansieringslovgivning mot terrorisme», som fører til at EU-midler til PA blir brukt til å lønne terrorister fra organisasjoner som EU tydelig fordømmer og tar avstand fra.
Shtayyeh svarte at «den palestinske ledelsen aldri har akseptert terrorisme, men representerer fredelig motstand, to stater, forhandlinger og internasjonal lov.»
«Herr Shtayyeh blånektet og snakket om fredelig motstand. Hva slags idioter er det han tar oss for?», skrev Weimers på Twitter etter møtet.
PA-statsministeren forsikret EU om at bistanden går til «fattige mennesker i flyktningleirer, syke mennesker, skaper en kultur for demokrati og beskyttelse av menneskerettighetene… bygger institusjoner med sikte på en to-stats løsning… Det er urettferdig å si at noe av disse pengene går til terrororganisasjoner.»
Shtayyeh anklaget Israel for å gjøre Jerusalem til hovedstad, for bruke begrepet «omstridte territorier» på områder i Judea og Samaria, i motsetning til palestinernes foretrukne betegnelse, «okkuperte territorier».
Han kritiserte også den økende jødiske befolkningen i Judea og Samaria og brukte gjentatte ganger begrepet «jødiske bosettere».
«Israel har ikke til hensikt å komme til enighet med Palestina,» uttalte han – til tross for at Israel nylig har sagt seg villige til å sette seg til forhandlingsbordet på bakgrunn av Donald Trumps forslag til fred, som er en to-stas løsning.
Shtayyeh avviste også De forente arabiske emirater og Bahrains normalisering av forholdet til Israel som «en beregnet egeninteresse som går på bekostning av Palestina.»
Shtayyeh ønsket seg EU som valgobservatør i det planlagte første valget siden 2006. Det har hersket stor uro og uenighet mellom ulike grupperinger blant palestinerne, og valg har derfor ikke blitt avholdt. Etter valget i 2006 tok Hamas kontroll over Gazastripen, mens Fatah/PLO regjerer i palestinernes områder i Judea og Samaria. Det er ennår uvisst om palestinerne evner å gjennomføre et valg, og om partene har til hensikt godta et eventuelt valgresultat. Mange palestinere mener mye tyder på at Hamas vil vinne valget.
Shtayyeh sa at «palestinere i Israel,» ellers kjent som arabiske statsborgere i Israel, kan stille som kandidater i det palestinske parlamentsvalget «enten Israel tillater det eller ikke.»
«Jeg håper det internasjonale samfunnet vil akseptere Hamas,» sa han om terrorgruppen.
Kilde: Jerusalem Post, 13.10.2020.
_____