Israelske og libanesiske tjenestemenn satte seg onsdag morgen i samme rom – eller telt, for å være nøyaktig – for indirekte maritime grenseforhandlinger i det som har blitt kalt «en historisk prestasjon» med potensial til å bringe mer stabilitet og velstand til regionen.
Begge land har understreket at samtalen, som varte i omtrent to timer, kun var rettet mot å løse en tiår gammel tvist om grenser knyttet til betydelige undersjøiske naturgassreserver. Altså ikke formelle fredsforhandlinger eller en normaliseringsprosess.
Neste samtale er lagt til 28. oktober.
Det sjeldne offisielle møtet mellom Libanon og Israel, ble arrangert av FN. USA har hatt en avgjørende rolle knyttet til at de historiske samtalene finner sted. Møtet ble holdt i et stort åpent telt ved hovedkvarteret til FNs fredsbevarende styrke i Naqoura, omtrent 200 meter nord for den israelsk-libanesiske grensen.
Libanons delegasjonssjef Bassam Yassin antydet i en uttalelse etter onsdagens samtaler, at de maritime forhandlinger neppe vil gi umiddelbare resultater, men uttrykte optimisme knyttet til en fremtidig bindende avtale.
Forventningene til forhandlingene «må være realistiske,» uttalte Israels energiminister Yuval Steinitz mandag. «Vi snakker ikke om fredsforhandlinger eller forhandlinger knyttet til normalisering, men snarere om et forsøk på å løse et problem som i et tiår har hindret oss i å utvinne naturressurser i havet, til fordel for befolkningen i regionen.»
Libanesiske forhandlere har ikke til hensikt å snakke direkte med sine israelske kolleger, selv om sidene vil sitte i samme telt, ifølge en rapport forrige uke. Samtalene skal derfor ha blitt holdt gjennom FNs representanter.
Samtalene ble kunngjort 1. oktober av USAs utenriksminister Mike Pompeo, som hyllet dem som «historiske».
At både Jerusalem og Beirut er enige om å sette seg til forhandlingsbordet har potensialet til «å gi økt stabilitet, sikkerhet og velstand for både libanesiske og israelske borgere,» sa Pompeo, «Dagens kunngjøring er et viktig skritt fremover, og tjener Libanons, Israels, regionens og USAs interesser.»
Ifølge Alan Baker, en tidligere juridisk rådgiver for Israels utenriksdepartement, er det over 30 år «siden meningsfulle forhandlinger mellom Libanon og Israel har funnet sted.»
«Forhandlingene er ment å dekke et omstridt område på 330 kvadratkilometer (860 kvadratkilometer) som strekker seg over det maritime grenseområdet mellom dem i det østlige Middelhavet – et område som er rikt på naturgass.» Baker deltok i de bilaterale samtalene mellom Israel og Libanon i 1982-83 og 1991-93.
USAs assisterende utenriksminister David Schenker ledet møtet. Han har reist mellom Jerusalem og Beirut de siste månedene i et forsøk på å oppnå en avtale der tidligere administrasjoner har mislyktes.
USAs ambassadør i Algerie John Desrocher, fungerte som den amerikanske megleren under forhandlingene, som ble arrangert av FNs spesialkoordinator i Libanon Jan Kubis.
Representanter fra Hizbollah i Libanon har gang på gang understreket at forhandlingene ikke innebærer samtaler om verken fred eller normalisering mellom landene. Mange israelere håper allikevel på at samtalen kan føre til en ny og bedre tone landene i mellom. I lys av normalisering av forholdene mellom Israel og de arabiske Gulf-statene, er det lov å håpe.
Kilde:
_____