I boken «A Promised Land», som blir utgitt tirsdag, retter USAs tidligere president Barack Obama sterke anklager mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Obama avslører nye detaljer om hans ofte anspente forhold til Israels statsminister Benjamin Netanyahu og den israelske lobbyen AIPAC. Den tidligere presidenten fremmer også sterk kritikk av Donald Trump. Memoarene aktualiserer spørsmålet om hvordan Bidens presidentskap vil forholde seg til Trumps historiske politikk og sensasjonelle resultater.
Obama skriver at Netanyahus oppfattelse av seg selv som «den viktigste forsvarer av det jødiske folk» tillater ham «å rettferdiggjøre nesten hva som helst for å beholde makten».
Når det gjelder AIPAC, den pro-israelske lobbygruppen, anklager Obama at de beveget seg mot høyre i samsvar med det politiske skiftet i Israel, «selv når Israels handlinger var i strid med USAs politikk.»
Obama skriver at amerikanske politikere som var kritiske til Israels politikk ble anklaget for «anti-israelisme», og at dette førte til at mange opplevde seg kneblet i forhold til å kritisere Israels brudd på palestinernes rettigheter.
Obama mener han ble utsatt for en urettferdig og uredelig kampanje som fremstilte ham som ikke tilstrekkelig støttende ovenfor Israel.
Obama skriver også om det presset han la på Israel for å fryse jødiske bosetninger i Judea og Samaria. Obama satte frem kravet i forbindelse med initiativet til fredsforhandlinger mellom Abbas og Netanyahu.
Den tidligere amerikanske presidenten hevder det var «rimelig» å sette frem et slik krav for israelerne, ettersom Israel er «den sterkeste parten». «Som forventet,» skriver Obama, var Netanyahus reaksjon «sterkt negativ», og Obamas administrasjon kom umiddelbart under press fra Netanyahus amerikanske allierte.
I boken går Obama også til angrep på Donald Trump, med anklager om at presidenten har satt raser opp mot hverandre, og skapt en dyp splittelse i det amerikanske folket som Trumps avgang ikke alene er nok til å hele.
Kommentar (IKAJ/Gellein):
Midtøsten venter spent på det endelige amerikanske valgresultatet, og hvilke endringer som kommer til syne ved en eventuelt demokratisk maktovertagelse. Biden, og særlig Harris, har varslet en ganske annerledes linje enn Donald Trump. Samtidig er det skjedd store endringer i Midtøsten siden Obama satt ved makten, og veien tilbake til Obama-linjen kan være lang.
Trump har bygget allianser mellom USA, Israel og Saudi-Arabia og deres allierte sunni-stater i Gulfen. Han har innført strenge økonomiske sanksjoner mot prestestyret i Iran for brudd på menneskerettigheter, og gått bort fra den internasjonale atomavtalen som kom til under Obama og Hillary Clintons periode. Biden kan komme til å endre USAs holdning til de arabiske Gulf-statene og gjenoppta forhandlinger med Iran.
Trump har anerkjent Jerusalem som Israels evige og udelelige hovedstad og foreslått en fredsplan om en to-statsløsning som palestinerne forkastet. Planen gir Israel alene rett til Jerusalem og legger til rette for at de jødiske bosetningene i Judea og Samaria også skal legges under israelsk suverenitet (30% av «Vestbredden»). Trump har anerkjent israelsk suverenitet over Golan-høydene og flyttet den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. I utgangspunktet er dette politikk det er ganske utenkelig at Obama eller Biden ville tatt initiativ til.
PA har avbrutt alle diplomatiske forbindelser både med USA og Israel. Biden vil nok gjerne komme i posisjon til å starte forhandlinger med palestinerne, og da må han endre den politiske kursen og oppheve tiltak Trump har satt inn for å sette PA under press.
Trump har også sluttet å utbetale bistand til PA, på grunnlag av at PA ikke vil avslutte sin «Pay-for-Slay»-politikk – en storstilt belønning av terrorisme mot sivile uskyldige jødiske kvinner og barn, som utgjør millarader på PAs årlige budsjett. Under Trumps presidentskap har palestinske saker bli lagt til den amerikanske ambassaden i Jerusalem og PLOs kontorer i Washington er blitt stengt.
Til sammen har Donald Trumps historiske og sensasjonelle diplomatiske innsats skapt nye allianser i Midtøsten, og styrket Israels posisjon, både i møte med Iran/Hizbollah og de palestinske selvstyremyndighetene. Det er ventet at Biden og Harris vil endre denne kursen. Demokratisk presidentskap vil ha et ønske om å fortsette på Obamas linje, som oftest satt krav til israelerne fremfor palestinerne og førte en langt mildere og mer positiv og vennlig tone ovenfor prestestyret i Iran og den trusselen atom-programmet deres utgjør for regionen.
Kilde: Jerusalem Post, 14.11.2020.
_____