Irans regime ser ut til å være inne i en henrettelsesrunde. Det henrettet bryteren Navid Afkari i september og journalisten Ruhollah Zam denne måneden etter å ha kidnappet ham fra Irak.
Jerusalem Post
Irans regime er ikke redd for å drepe folk: Det skjøt rundt 1400 demonstranter i fjor. Regimet viser gjennom høyprofilerte henrettelser at det er i stand til å drepe journalister og idrettsutøvere. Disse skulle vært beskyttet av menneskerettighetslover. Men grusomhetene skjer i full offentlighet.
Iran kidnappet også en mann ved navn Habib Chaab fra Istanbul. Regimet lar hengingene være synlig for verden. De vil trosse USAs press og europeisk fredsmekling. Det viser mange års angrep på land som Saudi-Arabia, skip i internasjonalt farvann, missiler mot utenlandske stater, finansiering av ulovlige militser og våpenhandel over hele Midt-Østen. Ingen andre regimer i verden gjør tilsvarende. Irans poeng er at internasjonale lover ikke gjelder for dem.
Iran vil og avskrekke enhver protest fra den kommende Biden-administrasjonen. Iran drepte bryteren, fordi han hadde protestert. Den kidnappede og myrdede journalisten for å sende en melding til dissidenter. Signalet er at de kan drepe enhver dissident, hvor som helst, også i Europa. Og det nesten uten sanksjoner fra europeiske land.
ETT EKSEMPEL på hvordan Irans regime slipper unna med kidnappinger og drap, kan sees i rapportene om kidnappingen av Chaab i Tyrkia. Sky News kalte handlingen for en «dristig grense-kidnapping». Bruken av begrepet dristig får det til å virke som 007 i motsetning til en ulovlig invasjon av tyrkisk suverenitet. De samme vestlige media som kaller dette dristige, var derimot sterkt kritisk til Saudi-Arabia for skjebnen til dissidenten Jamal Khashoggi. Men reglene ser ikke ut til å gjelde Iran.
Budskapet til dissidenter er at de skal leve i frykt. Iran vil bringer dem til taushet mens den nye amerikanske administrasjonen kommer på plass. Irans folk avskyr generelt regimet. Imidlertid vet de at vestlige regjeringer ikke vil hjelpe dem. De har bedt om hjelp i årevis. Det går tilbake til protestene som brøt ut etter valget i 2009. Demonstrantene håpet Obama-administrasjonen ville gjøre noe. Men isteden fikk de en kald skulder. De ble vitne til Washingtons velkomst med Iran, ivrige etter en «avtale».
Irans beregning nå er at dissidenter ikke vil operere fra Irak eller Tyrkia, og de vil sannsynligvis leve i frykt i hele Europa. Dette legger grunnlaget for Teherans neste trekk. Det kan bli ytterligere militær opptrapping i regionen.
De vil søke allierte i Tyrkia og Russland, forsøke å skape motvekt mot USA og samarbeide med Kina.
Kilde Jerusalem Post
https://medlem.ikaj.no/?fbclid=IwAR25tyGN-rveunVWcy0oCbW8ozq8n8AmyUNTg6VJ1Tp_uQxubUrMltOeGE4
