Den arabiske israeleren Joseph Haddad går i rette med den jødiske organisasjonen B’Tselem, som anklager Israel for å undertrykke arabiske israelere ved apartheid. Haddad er bosatt i Nasaret og elsker landet og folket sitt.
Fra Israel Hayom, 17.01.2021:
I forrige uke våknet jeg en morgen i hjemmet mitt i Nasaret, og ble forbauset over å oppdage at jeg lever under et rasistisk apartheidregime hvis eneste formål er å “fremme og opprettholde en gruppe – jødenes – overlegenhet.” Jeg gned meg i øynene, leste historien en gang til, men roet meg så snart jeg forstod at utsagnene var basert på enda en rapport fra den venstreorienterte gruppen NGO B’Tselem.
Problemet er at denne rapporten har spredt seg som en ild rundt hele verden, og propagandaen fungerer. B’Tselem, som presenterer seg som en menneskerettighetsorganisasjon, er faktisk kjent som en organisasjon med en klar politisk agenda, i opposisjon til Israels posisjon. Det viser seg at folk ikke har grenser. Hvordan våger de å påstå at jeg, en arabisk israeler som tjente sammen med jødiske soldater i Israels forsvarsstyrke og ledet hundrevis av jødiske ansatte, lever under et apartheidregime?
Hvordan kan noen si at samfunnet vårt, som vi lever i, er et apartheidregime, når du blant oss finner leger, dommere og til og med lovgivere? Hvordan kan du si at Samer Haj-Yehia lever i et apartheidregime når han er leder for den største banken i Israel? B’Tselem har allerede brutt rekorden for hykleri, men å sammenligne Israel med et apartheidregime på grunnlag av sitt lovverk er ikke bare en forvrengt løgn, men en fornærmelse mot alle de sør-afrikanerne som faktisk levde i et samfunn med apartheid. Det viser en forakt for, og kynisk misbruk av begrepet.
Jeg er ikke her for å hevde at alt i Israel er perfekt. Vi har problemer som vi trenger å finne løsninger på. Men vis meg et land der alt er perfekt. Jeg ser meg rundt på våre naboland i regionen og takker Gud for at jeg ble født i staten Israel, det eneste demokratiet i Midtøsten.
Det er sant at den arabiske minoriteten i Israel står overfor utfordringer, akkurat som andre nasjonale minoriteter gjør i andre land. Likevel, mens minoriteter av alle slag over hele Midtøsten – sjiamuslimer, sunnimuslimer, yazidier, kurdere og selvfølgelig de kristne, blir forfulgt, er staten Israel det eneste landet som gir minoriteter like rettigheter og muligheter til å påvirke sin egen fremtid.
Når B’Tselem-direktør Hagai El-Ad, som er jødisk, definerer at jeg, min arabiske familie og mine arabiske venner alle lever under et apartheidregime, formidler han og hans organisasjone at de anser oss som annenrangs borgere. B’Tselem, ikke frem agendaen deres på vår bekostning.
Til min glede vil Israel sannsynligvis være det første landet som løst koronakrisen, og om noen få måneder kan folk fra hele verden komme hit og se selv hvordan apartheid ser ut i Israel. Da vil de kunne høre det hebraiske og arabisk språket på markedet Nasaret. De vil se moskeer, kirker og synagoger ved siden av hverandre i Jaffa, og se mosaikken av den israelske sameksistensen over hele landet. Og kanskje, bare kanskje, vil deres besøk her få dem til å ønske å leve under et apartheidregime.
Kilde:
https://www.israelhayom.com/opinions/what-apartheid-2/
Om Joseph Haddad:
«De sier at Israel er en apartheidstat, men arabiske offiserer i IDF [Israel defence forces] gir ordre til jødiske soldater. En av mine kommandanter der var araber. Kapteinen på det israelske fotball-landslaget er muslim. Tretten medlemmer av Knesset er muslimer; de snakker nedsettende om Israel hele tiden. Når jeg hører om ‘israelsk apartheid’ sier jeg: Det er nok!»
Haddad arbeider i Reservists On Duty, en ideell organisasjon etablert av IDF-veteraner dedikert til å motvirke BDS-bevegelsen (Boikott, Divest, Sanction) og alle andre former for antisemittisme.
