16 tidligere statsledere, høytstående ministre og sikkerhetseksperter, har henvendt seg til den Den internasjonale straffedomstolen i Haag og advart Domstolen mot å åpne opp for å etterforske israelere for krigsforbrytelser.
Dersom Straffedomstolen skulle gå til et slik skritt, vil det innebære at Domstolen blir del av den brede internasjonale innsats for å delegitimere Israel. Ved å utvide sin jurisdiksjon for å anklage israelere, slik Domstolens nye sjefsanklager Karim Khan har åpnet opp for, vil Straffedomstolen fremstå som en partisk politisk aktør, og med det miste sin integritet og internasjonale anerkjennelse.
Initiativet ble tatt av Friends of Israel Initiative og brevet ble sendt til Karim Khan fredag.
Blant dem som har skrevet under advarselen i brevet er den tidligere kanadiske statsministeren Stephen Harper; tidligere australske statsminister John Howard; tidligere spanske statsminister Jose Maria Aznar; tidligere president i Uruguay Luis Alberto Lacalle; tidligere tyske forsvarsminister Karl-Theodor zu Guttenberg.
Karim Khan skal overta for nåværende hovedanklager Fatou Bensouda om to måneder.
«Vi kom sammen fordi vi deler en bekymring for den pågående delegitimerings-kampanjen mot Israel, som er skapt av den jødiske statens fiender og støttet av mange internasjonale institusjoner,» heter det i brevet til Khan.
I brevet forklarer de tidligere nasjonale lederne utførlig at Israel ikke har undertegnet stiftelsesvedtektene i Romatraktaten, ikke er medlem av Den internasjonale straffedomstolen, og at Domstolen verken har legitim grunn eller mandat til å etterforske israelske borgere.
«Dette standpunktet har sterk støtte av USA, og myndighetene i land som her skrevet under Roma-vedtektene, som regjeringspartiene i Tyskland, Østerrike, Tsjekkia, Ungarn, Australia, Canada, Brasil, Uganda og ledende internasjonal juridisk ekspertise,» heter det videre i brevet.
Lederne påpeker at Straffedomstolen har mandat til å etterforske «alvorlige krigsforbrytelser» når nasjonale domstoler ikke kan eller ikke vil gjøre det selv – en situasjon som ikke gjelder for Israel, som har «et veletablert og internasjonalt respektert rettssystem til å etterforske eventuelle krigsforbrytelser.»
Kilde: Israel Hayom 21.02.2021.
Kommentar:
Den internasjonale straffedomstolen (engelsk: International Criminal Court) er en permanent, internasjonal domstol opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.
Den har som mandat å besørge at mennesker som er anklaget for folkemord, krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten stilles til ansvar hvis myndighetene i landet hvor forbrytelsen er begått selv ikke makter eller ønsker å reise sak. Domstolen har sete i Haag i Nederland, men rettssaker kan holdes hvor som helst.
Den internasjonale straffedomstolen ble etablert i 2002. Domstolen kan bare dømme i forbrytelser skjedd etter 1. juli 2002, datoen da stiftelsestraktaten (Romavedtektene) ble gjort gjeldende.
123 stater er medlemmer av domstolen. Israel, Russland, og USA har meddelt at de ikke vil bli med.
Domstolen består av 18 internasjonale dommere. De velges for ni år om gangen av domstolens generalforsamling, som består av representanter fra alle de nasjoner som har ratifisert domstolens statutter. Domstolen har sin egen anklagemyndighet, som ledes av en sjefanklager. I domstolens anklagemyndighet er det også en etterforskningsavdeling.
Benjamin Ferencz og Henry T. King, aktorer ved Nürnbergprosessen, var de viktigste pådriverne for opprettelsen av domstolen og han med virket til å utforme det juridiske grunnlaget.
Slobodan Milošević var det første statsoverhode som ble siktet for forbrytelser mot menneskeheten ved domstolen. Omar Hassan al-Bashir er det første statsoverhode som har blitt siktet for folkemord.
Dersom den jødiske statens kritikere, motstandere og fiender får etterforske og dømme israelske statsledere for krigsforbrytelser, lykkes man med andre ord med å sette israelske ledere i bås med hensynsløse despoter som Slobodan Milošević. Det hadde vært en ubeskrivelig historisk seier for for regimene i Iran, Syria og Tyrkia, og terrorgruppene Fatah, Hamas og Islamsk Jihad.
Det er sannsynlig at norske aktører som er sterkt kritiske til den jødiske staten også ville applaudere at Straffedomstolen fører israeler for retten for krigsforbrytelser. Blant slike aktører er Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Rødt, LO, Fagforbundet, Norsk folkehjelp, Flyktninghjelpen, Den norske kirke, Kirkens nødhjelp og Palestinakomiteen. Det er vanlig i disse sammenhengene å anklage Israel for okkupasjon og apartheid. Kritikk av palestinsk antisemittisme og terrorisme hører man sjelden eller aldri – heller ikke at dette innebærer at de palestinske myndighetene forkaster både Folkeretten og Menneskerettighetene.
Israels statsminister har omtalt Straffedomstolenes ønske å å stille israelere for retten for krigsforbrytelser som “ren antisemittisme”.
