Donald Trump er den amerikanske presidenten som muliggjorde de historiske fredsavtalene inngått mellom Israel – De forente arabiske emirater, Bahrain, Sudan og Marokko. Ved sitt diplomati la presidenten også grunnlaget for at Kosovo denne uken åpnet sin ambassade i Jerusalem. Det gjør det ikke mindre sensasjonelt at Kosovo har en muslimsk majoritetsbefolkning.
Donald Trump stilte seg på Israels side som ingen annen amerikansk president har gjort tidligere:
- Trump anerkjente Jerusalem som Israels evige og udelelige hovedstad
- Trump flyttet den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem
- Trump anerkjente Israels suverenitet over Golanhøydene
- Trump utarbeidet en fredsplan, en to-statsløsning, der Israel fikk utvide suverenitet over jødiske bosetninger i Judea og Samaria – slik anerkjente han jødiske bosetninger i Judea og Samaria som israelske
- Trump vedtok at varer produsert i jødiske bosetninger i Judea og Samaria skulle merkes med «Made in Israel
- Trump stoppet USAs bistands til de palestinske myndighetene, som utgjør flere hundre millioner dollar årlig, fordi de palestinske myndighetene nektet å avslutte Pay for slay-politikken – belønningssystem for palestinske terrorister
- Trump stengte det amerikanske konsulatet for palestinske saker i Jerusalem
- Trump stengte PLOs (Palestinas Frigjørings Organisasjon..) diplomatiske kontor i Washington
- Trump avsluttet USAs engasjement i UNWRA – FNs hjelpeorganisasjon for etterkommere av palestinske flyktninger. Trump stoppet bistanden til UNWRA på flere hundre millioner dollar årlig
Alle disse endringene ble gjort som et forsøk på å støtte israelernes fredelige tilnærming til konflikten, og presse de palestinske myndighetene til å legge ned våpnene, sette seg til forhandlingsbordet og inngå kompromisser.
De palestinske myndighetene responderte tidlig med å kutte alle diplomatiske forbindelser til USA, og senere også til Israel.
Trumps konsekvente linje, med de ulike tiltakene, hadde en åpenbar sammenheng med palestinernes absolutte avvisning av USAs krav om radikale endringer av de palestinske myndighetenes politikk.
Nå er Joe Biden USAs president. Et notat med tittelen «USAs palestinske omstart og veien fremover», ble onsdag offentliggjort av The National.
Notatet, utarbeidet av USAs assisterende utenriksminister for israelske og palestinske saker Hady Amr, beskriver hvordan Biden-administrasjonen er på vei til å vende tilbake til en mer tradisjonell amerikansk tilnærming til konflikten:
- Tydelig på at israelsk bosetningsaktivitet i Judea og Samaria er til hinder for fred med palestinerne
- Tydelig på at en palestinsk stat bør opprettes innenfor de såkalte 1967-grensene – områdene med jødiske bosetninger i Judea og Samaria bør blir del av en fremtidig [jødefri] palestinsk stat
- Tydelig på at Jerusalem bør deles i to – halvdelen bør bli del av en fremtidig palestinsk stat
- Tydelig kritikk av at varer produsert i jødiske bosetninger i Judea og Samaria merkes «Made in Israel»
- Tydelig kritikk av at det amerikanske konsulatet for palestinerne i Jerusalem er stengt [antagelig da også PLOs diplomatiske kontor i Washington]
- Tydelig på at økonomisk bistanden til de palestinske myndighetene bør gjenopptas
- Tydelig på at USAs engasjement i og økonomiske bistand til UNWRA bør gjenopptas
USA arbeider for «en gjenopptagelse av USAs bistand til palestinerne i slutten av mars eller begynnelsen av april,» står det i notatet, som ble sendt til USAs utenriksminister Antony Blinken.
Notatet avslører Biden-administrasjonens planer om «å tilbakestille USAs forhold til det palestinske folket og deres ledelse.»
Notatet benevner et ønske om å styrke kontakten med sentrum-venstre i israelsk politikk, som er mer på linje med Biden-administrasjonens tenkesett enn den store majoriteten av israelske politiske partier og israelske velgere – det er da tale om politiske ledere som forsvarsminister Benny Gantz og utenriksminister Gabi Ashkenazi, som i noen grad motarbeidet Benjamin Netanyahus planer om å utvide israelsk suverenitet i 2020.
Notatet sier også at Biden-administrasjonen forplikter seg til å engasjere det internasjonale samfunnet via FN og Midtøsten-kvartetten, som består av De forente nasjoner, USA, EU og Russland.
Notatet avslører at det pågår samtaler med palestinske myndigheter, der man forsøker å endre Pay for slay-politikken. Endringen man forsøker å oppnå er at belønningssystemet skal bygge på de fengslede terroristenes økonomiske behov, og ikke lengden på dommene de soner.. – systemet er nå slik at de som er dømt for den mest brutale terroren får høyest utbetalinger..
Kilde: The Times of Israel, 17.03.2021.
Lenke til saken:
_____