Landløftene som ble gitt til Abraham, står fortsatt ved lag. Disse løftene er bekreftet av profetene i GT, og av Jesus selv, skriver Gaarder Andresen i Korsets Seier.
Øyvind Gaarder Andersen er lektor ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT) og leder for Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe. Han er en kjent og skattet forkynner, foreleser og forfatter i Pinsebevegelsen gjennom mange år.
I dagens situasjon utsettes Israel ofte for en høyst uberettiget og ensidig kritikk. Kritikken viser at man ikke forstår den trussel Israel står overfor, blant annet i forhold til terror og rakettangrep – og hvilket sikkerhetsbehov Israel har.
Gaarder Andresen viser til profetiene i Det gamle testamentet som forteller om hvordan folkeslagene vil samle seg mot den jødiske staten i de siste tider, før Jesus gjenkomst.
Gud elsker både jødene og palestinerne, men landet er i en spesiell forstand gitt til jødene. Israel har både en teologisk og historisk rett til landet. Man må ikke være enig med alt den til enhver tid sittende israelske regjering gjør, men uansett bør man ha den holdning at man velsigner Israel – slik det ble sagt da Gud ga løftet til Abraham, skriver Gaarder Andersen idet han henviser til Guds løfter til Abraham:
Herren sa til Abram: «Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes» (1. Mos. 12:1-3).
Gaarder Andersen er tydelig på at jødenes hjemvendelse til Løftelandet, og gjenoppbyggelsen av Israel med Jerusalem som hovedstad, er oppfyllelse av Guds løfter og profetiene i Det gamle testamentet.
Særlig er jødenes tilstedeværelse i Jerusalem et tydelig tegn på at Jesu gjenkomst nærmer seg. Og når Bibelen forteller oss at «hele Israel» skal komme til tro på Evangeliet og bli frelst, så ser det ut til å innebære at jødene først er samlet i hjemlandet sitt, skriver Gaarder Andersen.
Konklusjonen er: Når Jesus kommer igjen, vil Israels folk ha vendt tilbake til sitt land.
Gaarder Andersen tydeliggjør at ingen mennesker blir frest uten å komme til tro på Evangeliet. Samtidig understreker han at det knyttet til evangelisering blant jøder må tas særskilte hensyn som tar høyde for jødenes og kristnes felles historie. Han er entusiastisk med tanke på den historiske veksten i messianske bevegelsen – og jøder som evangeliserer blant jøder.
Personlig tror jeg at landløftet til Israel først kan virkeliggjøres fullt ut ved guddommelig inngripen. Her kan det være naturlig, ut fra Pinsebevegelsens forståelse, å tenke på tusenårsriket, avslutter Gaarder Andersen idet han henviser til Johannes åpenbaring kapittel 20.
Kilde: Korsets Seier, 23.03.2021.
Om Høyskolen for ledelse og teologi:
Skolen eies og drives i felleskap av Det norske baptistsamfunn og Filadelfiakirken Oslo på vegne av pinsebevegelsen i Norge. Sammen bærer vi med oss en frikirkelig arv preget av åndskraft, misjon, frivillighet og ansvar for samfunnet. Ved HLT er vi ikke to ulike kirkesamfunn, men en gruppe mennesker som tuftet på misjonsbefalingen ønsker å tjene Gud i verden. Vi ønsker å utruste mennesker til menighet og samfunnsliv, mennesker som på en positiv måte kan bygge opp livskraftige miljøer rundt seg. Derfor kan vi si at vi fra bunnen av er preget av Kristi kjærlighet og drømmen om Guds folks enhet (fra skolens nettside).
_____