Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan omtalte Israel en grusom «terror-stat» lørdag. I Tyrkiske medier ytret han sin hensikt om «å frigjøre al-Aqsa-moskeen».
9. mai skrev presidenten på tyrkisk at han «inviterer [hele] verden, spesielt de islamske landene, til å iverksette effektive tiltak mot Israels angrep på al-Aqsa-moskeen, Jerusalem og palestinske hjem.»
Erdogan skrev også på hebraisk og hevdet at han på det sterkeste fordømte «de avskyelige angrepene» i Jerusalem. Han sa at han vil stå sammen med «sine palestinske brødre.»
Han twitret også på arabisk. Han koblet de israelske «angrepene» til den muslimske høytiden Ramadan, og antydet at Israel begår de samme overgrepene hvert år.
Erdogan er kjent for å ha som målsetting «å bryte Israels blokade av Gaza.
I 2019 sammenlignet Erdogan Israel med nazistene, og har uttalte et mål om «å frigjøre» Jerusalem.
I 2019 og 2020 var Tyrkia vertskap for Hamas-delegasjoner. Terrorgruppen anerkjenner Hamas palestinernes regjering. Hamas har angivelig planlagt terrorangrep mot Israel fra Tyrkia, inkludert kidnappinger i 2014, samt mottatt diplomatisk støtte fra Ankara. For eksempel bodde Hamas-leder Salah al-Arouri åpent i Tyrkia i mange år.
Nå er Erdogan på farten igjen. Han bruker religion, blandet med pro-palestinske meldinger, i likhet med presteskapet i Irans regime, for å øke spenningen mellom palestinerne og Israel.
Kilde: Jerusalem Post, 09.05.2021.
Kommentar:
Iran og Tyrkia er stormakter i Midtøsten som søker å redusere USA og Israels innflytelse og motarbeide sekularisering og demokratisering i de muslimske nasjonene.
Som del av strategien for å oppnå sine mål knytter til diktatoriske regimene stadig tettere både til stormaktene Russland og Kina.
Begge regimene demoniserer Israel og er særlig ivrige på å frarøve jødene sin historiske tilhørighet og rettigheter i Jerusalem. For Irans og Tyrkias lederer tilhører Jerusalem islam og muslimer.
Slik representerer de den løgnaktige og hatefulle tilnærmingen til konflikten de arabiske nasjonene tidligere var mer kjent for – som tre ganger slo seg sammen i forsøket på å kaste jødene på havet og utslette staten Israel fra kartete.
Fra før av hadde Jordan og Egypt inngått fredsavtaler med Israel. Etter den amerikanske presidenten Donald Trumps diplomatiske bestrebelser har også De forente arabiske emirater, Bahrain, Sudan og Marokko inngått fredsavtaler med Israel. Og Kosovo, som har en muslimsk majoritet, har opprettet sitt lands ambassade i Jerusalem.
Både Iran og Tyrkia støtter de palestinske terrororganisasjonene Hamas som vant det foreløpig siste palestinske parlamentsvalget, men som kun ble sittende igjen med kontrollen over Gazastripen.
De siste ukene har palestinere arrangert voldelige opptøyer i Jerusalem – de siste dagene også på Tempelplassen. Palestinere har kastet stener, lagret inne i Al-Aqsa-moskeen, på sivile og på israelsk politi. Israelsk politi griper inn for å opprettholde ro og orden, og arrestere palestinere som utøver vold. Allikevel fordømmer mange Israel, og ikke palestinerne for uroen og sammenstøtene. Det er ikke til å tro, men sett i lys av historien er dette dessverre normalen.
FN, EU og en rekke nasjoner fordømmer Israel for å bebygge 3% av Samaria og for proklamasjonen av Jerusalem som jødenes og Israels evige og udelelige hovedstad. Slik står nesten alle verdens nasjoner samlet i fordømmelsen av jødene: For å bebo Samaria og regjere over Jerusalem.
Som kristne sionister støtter vi Israels krav på historisk, folkerettslig og politisk grunnlag – det er også åpenbare teologiske argumenter for å støtte jødene og Israel.
Profeten Sakarja profeterer om en tid da «alle folkeslag» skal samle seg mot Jerusalem. Er det dette vi ser skjer for våre øyne? I Sakarjas profetier vil ikke folkeslagene lykkes i sin motstand og sitt fiendskap mot Jerusalem. Messias Jesus vil komme tilbake, til Oljeberget, gå i rett med sine fiender og skape fred.
Da skal Herren være konge over hele jorden. Folkeslagene skal komme opp til Jerusalem for å tilbe ham, og feire Løvhyttefesten. Hvilken dag det skal bli!
Den dagen skal det skje at jeg gjør Jerusalem til en løftestein for alle folkeslag. Hver den som prøver å løfte den, skal bare rive seg opp. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot byen.
Den dagen skal Herren verne dem som bor i Jerusalem.
Den dagen skal det skje at jeg prøver å gjøre ende på alle de folk som kommer imot Jerusalem. Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte.
Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere til å rense bort synd og urenhet.
De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem og si: «De er mitt folk,» og de skal svare: «Herren er vår Gud.»
Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem.
Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham.
Da skal Herren være konge over hele jorden.
Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten.
Fra profeten Sakarjas bok kap. 12-14.
