Medlemsstatene i «Organisasjonen for islamsk samarbeid» (OIC) ber FNs menneskerettighetsråd om å nedsette en permanent kommisjon for å rapportere om påståtte menneskerettighetsbrudd i Israel, Gaza og Vestbredden.
Tiltaket kommer i kjølvannet av den 11-dager lange konflikten mellom Israel og terrorgrupper i Gaza. Dersom forslaget blir godkjent, vil det markere et enestående nivå av kontroll autorisert av FNs øverste menneskerettighetsorgan.
Forslaget fra OIC kommer i forkant av at Menneskerettighetsrådet skal samles for å vurdere «den alvorlige menneskerettighetssituasjonen» i Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem. Initiativet til forslaget kom fra Pakistan.
Ifølge forslaget fra bør den nye kommisjonen etterforske «alle» påstander om Israels brudd på Folkeretten og Menneskerettighetene av knyttet til den 11 dager lange konflikten i mai.
Hamas’ helsedepartement i Gaza har offentliggjort at minst 243 palestinere ble drept, inkludert 66 barn og tenåringer, og at 1910 mennesker ble såret, i løpet av de 11 dagene. Hamas skiller ikke mellom medlemmer av terrorgrupper og sivile.
Israel har offentliggjort at 225 av de drepte var aktive medlemmer i terrororganisasjoner, og at de faktiske dødstallene var høyere enn det Hamas har rapportert. Israelske tall viser også at at flere av de sivile dødsfallene var forårsaket av at Hamas-raketter landet inne på Gazastripen
Tretten mennesker ble drept i Israel, alle bortsett fra en av dem sivile, inkludert en 5 år gammel gutt og en 16 år gammel jente. Rundt 357 israelere ble såret.
Den internasjonale straffedomstolens avtroppende leder, Fatou Bensouda, har uttalt at kamphandlingene kan etterforskes som del av den pågående undersøkelsen av påståtte krigsforbrytelser fra 2014.
Menneskerettighetsrådets nye forslag oppfordrer også til etterforskning av «underliggende årsaker til vedvarende spenning og ustabilitet, inkludert systematisk diskriminering og undertrykkelse basert på gruppeidentitet.»
Videre at; etterforskningen bør etablere fakta og samle bevis som kan brukes i rettssaker, og så langt det er mulig også bør identifisere gjerningsmenn for å sikre at de blir rettslig forfulgt og straffet.
«Langvarig og systemisk straffrihet for folkerettsbrudd har hindret rettferdighet, skapt en krise og undergravd alle anstrengelser for å oppnå en rettferdig og fredelig løsning,» heter det i forslaget.
Det er uklart om det vil være nok støtte i Menneskerettighetsrådet til å vedta resolusjonen.
Israel anklager Rådet for å ha en anti-israelsk agenda, og har nektet å samarbeide med etterforskning av israelske krigsforbrytelser.
«Innkallingen til enda en spesiell sesjon av Human Rights Council rettet mot Israel er et vitnesbyrd om den åenbare anti-israelske agendaen til dette organet,» uttalte Israels ambassadør Meirav Eilon Shahar, etter at det nødvendige flertallet stemte for at forslaget skulle kunne fremmes.
Israel er det eneste landet som systematisk blir tematisert og fordømt hver gang Menneskerettighetsrådet samles.
Rådets anti-israelske holdning var blant hovedårsakene til at USA under tidligere president Donald Trump vedtok å forlate rådet.
Hans etterfølger Joe Biden har returnert USA til Rådet, som observatør, men hevder at Rådet “uforholdsmessig setter søkelys på Israel”. Biden ønsker å bidra til at Rådet kan ha en mer legitim og samlende agenda.
Kilde: The Times of Israel, 26.05.2021.
_____