Hva feiler det norske politikere og norske medier?

Alle som vil forholde seg til det, vet at det ikke er jødiske bosetninger på under 3% av «Vestbredden» som er kjernen til konflikten mellom palestinerne og Israel.

Bosetningene i Samaria ble etablert etter 1967, altså etter at arabiske nasjoner to ganger hadde forsøkt å kaste jødene på havet og utslette staten Israel fra kartet. De fleste etter at arabiske nasjoner angrep Israel for tredje gang.

ANNONSE

Araberne stod samlet i å avvise Folkerettens definisjon av jødene som urbefolkning i sitt historiske hjemland, og samlet i avvisningen av sFolkerretens belsutning om opprettelsen av en jødisk stat.

Palestinernes angivelige krav om en to-stats løsning ble ikke annonsert før på 60-tallet. Den palestinske motstandskampen handlet og handler om «å gjøre Palestina fritt» – altså fra jødene og Israel.

Alle vet at jødene sa JA til FNs delingsforslag av de resterende 23% av det britiske Palestina-mandatet araberne ikke fikk tildelt ved opprettelsen av den staten Jordan. Og at araberne sa NEI – nei til at jødene skulle få 11% av landet Folkeretten hadde forespeilet dem. Jerusalem skulle ha internasjonal status ifølge forslaget, altså utgjør heller ikke Jerusalem konfliktens kjerne.

Alle som vil forholde seg til det vet også at «muren» (som i hovedsak er et sikkerhetsgjerde) eksisterer av en eneste grunn: Palestinske selvmordsbombere sprengte seg i luften på busser og gater i alle israelske byer. Gatene var farget av blodet fra sivile uskyldige jødiske kvinner og barn – etterkommere av flyktninger fra kommunisme, nazisme og islamisme.

Alle som vil forholde seg til det vet også at «blokaden» av Gaza eksisterer av en eneste grunn: Hamas, som er demokratisk valgt av palestinerne på Gazastripen, har som uttalt mål å utslette den jødiske staten – og arbeider på spreng med å grave tuneller under grensen og anskaffe våpen for å angripe, kidnappe og myrde sivile uskyldige jøder.

Den palestinske motstandskampen består i praksis av terror mot sivile uskyldige jødiske statsborgere av Israel – ved sikkerhetstiltakene mer som en trussel enn en reell kampsituasjon, til tross for at palestinske terrorister stadig lykkes i å angripe og også myrde uskyldige sivile. Når Israel setter inn sikkerhetstiltak for å verne sivile fra terrorisme, anklager man jødene for apartheid.

Men dette er ikke det mest oppsiktsvekkende.

Palestinerne valgte terrorgruppen Hamas til å lede seg ved valget i 2006. Palestinere flest heier med andre ord frem Hamas aggressive og militante tilnærming til «okkupasjonsmakten».

Fatah, som kontrollerer de palestinske områdene på «Vestbredden», defineres som mer «moderate» enn Hamas og mottar og disponerer milliardene av internasjonal økonomisk bistand.

Hamas og Fatah ligger i bitter strid, og mange er myrdet eller fengslet som følge av rivaliseringen. Fatah-president Mahmoud Abbas sitter på overtid og har nektet å avholde demokratiske valg siden 2006.

Misnøyen med Abbas og Fatah tiltar blant palestinerne også på «Vestbredden». Det er en uttalt sannhet at de palestinske selvstyremyndighetene (PA) representerer en kultur som er gjennomsyret av korrupsjon, undertrykkelse og maktmisbruk. Fatah slår hardt med på sine meningsmotstandere. Opposisjonspolitikere er blitt fengslet, forvist og myrdet.

Palestinske journalister ber nå FN om beskyttelse fra PA.

Hamas overgår nok allikevel Fatah i undertrykkelse og maktmisbruk, men begge gruppene er udemokratiske bevegelser, som kun støtter opp om demokrati, frihet og rettferdighet så lenge de selv får beholde kontrollen, makten og pengene.

I takt med at Fatah mister troverdighet og oppslutning på «Vestbredden», øker Hamas’ popularitet. Dersom det planlagte og avlyste demokratiske valget var blitt gjennomført tidligere i år, er få i tvil om at palestinere flest hadde stemt på Hamas.  

Norske politikere og medier posisjonerer seg som kritikere, motstandere og fiender av den jødiske staten. Om og om igjen defineres Israel som en okkupasjonsmakt og et apartheidregime som forkaster Menneskerettighetene, Folkeretten og begår Krigsforbrytelser.

Palestinerne lider fordi deres ledere ikke vil anerkjenne Israel, og ikke vil avslutte terroren mot annerledestenkende palestinere og jødene i Israel. Palestinske skolebarn blir flasket opp på løgner og hat mot jødiske israelere – selvmordsbombere blir fremstilt som nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah. Alle palestinere som er dømt for terrorisme mot sivile uskyldige jødiske kvinner og barn blir belønnet med månedlige utbetalinger av PA. Dette danner ikke grunnlag for verken fred eller en to-stas løsning. Alle som vil forholde seg til det, forstår det.

Fremst i hylekoret mot Midtøstens eneste demokrati går ikke grasrota i den norske befolkningen, men ledere i Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Den norske kirke, Kirkens nødhjelp, Norsk folkehjelp, Flyktninghjelpen, Fagforbundet og LO.

Når palestinere i Jerusalem kaster stein på politiet på tempelplassen, rapporterer norske medier at israelsk politi utøver maktmisbruk ved å aksjonere mot «fredelige tilbedere».

Nå demonstrerer palestinere på «Vestbredden» mot Abbas og Fatah. De demonstrerer fordi PA er korrupt og for mordet på en opposisjonspolitiker. Plutselig melder Dagbladet og Stavanger Aftenblad at PAs korrupsjon, undertrykkelse og maktmisbruk har vært varslet om av palestinske menneskerettighetsorganisasjoner i en årrekke! Hvorfor er det ingen som omtaler dette i forbindelse med konflikten med Israel og terroriseringen av jøder? Og hvorfor fortsetter Norge og det internasjonale samfunnet med tilførselen av millarder av kroner til diktaoren og diktaturet?

Overraksende og plutselig fremstilles ikke Fatah og Abbas som «moderate», men som skremmende og hjerteløse undertrykkere – i alle fall av Dagbladet og Stavanger Aftenblad.

Verken Hamas eller Fatah hegner om verdier som demokrati, ytringsfrihet eller minoriteters rettigheter. Den politiske venstresiden og den liberale kristenheten i Norge, som ofte står fremst på barrikadene for kvinners, barns, homofiles og religiøse minoriteters rettigheter, lukker øynene for at disse gruppene undertrykkes systematisk av både Fatah og Hamas.

Samtidig retter man massiv kritikk mot Israel, som er en rettsstat med et blomstrende representativt demokrati der alle mennesker er fri til å tenke, leve og ytre seg slik de selv finner det best.

Hvorfor forholder ikke ledere i Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Den norske kirke, Kirkens nødhjelp, Norsk folkehjelp, Flyktninghjelpen, Fagforbundet og LO seg til at palestinske kvinner og barn undertrykkes systematisk? At homofile og religiøse minoriteter ikke har verken frihet eller rettigheter?

Hvorfor kritiserer ikke ledere i Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Den norske kirke, Kirkens nødhjelp, Norsk folkehjelp, Flyktninghjelpen, Fagforbundet og LO Hamas og Fatah for å myrde hverandre og andre politisk annerledestenkende?

Hvorfor kritiserer ikke ledere i Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Den norske kirke, Kirkens nødhjelp, Norsk folkehjelp, Flyktninghjelpen, Fagforbundet og LO Hamas og Fatah for å oppfordre til, hylle og belønne terrorisme mot sivile uskyldige jødiske kvinner og barn – og heller ikke at alle palestinske skolebarn opplæres til at selvmordsbombere er nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah?