Av Edna Eriksen
En 2700 år gammel del av Jerusalems bymur ble nylig avdekket av arkeologer i Davids bys Nasjonalpark. Dette kunngjorde Israels antikvitetsmyndigheten(IAA) onsdag. Det meste av muren ble ødelagt av den babylonske hæren i 586 før Kristus. Den fem meter brede massive strukturen, ligger i den bratte østlige skråningen nær Tempelhøyden. Sannsynligvis bevarte steilheten i området strukturen fra ødeleggelse under den babyloniske erobringen. Det finnes en beretning om dette i Bibelen.
“På den niende dagen i den fjerde måneden var det akutt hungersnød i byen. Folk flest hadde ikke mat. Da byens mur ble brutt opp … På den syvende dagen i den femte måneden – det 19. året til kong Nebukadnesar av Babylon. Vakthøvdingen og offiseren Nebuzaradan for kongen i Babylon, kom til Jerusalem. Han brente Herrens hus, kongens palass og alle Jerusalems hus. Han brente ned husene til stormennene, ”står det i siste kapittelet i Kongebok II. Murene til byen Jerusalem i det første tempelet. Arkeologen som fant veggen skal ha sagt følgende:
– Da vi eksponerte den første delen av veggen, var det et område omtrent en meter x en meter stor. Jeg forstod umiddelbart hva vi hadde funnet. Jeg var på gråten, sa arkeologen.
Faktisk er levningene et utrolig vitnesbyrd om århundrer med Jerusalems byliv. Samtidig ble også et ti år gammelt arkeologisk mysterium løst. Arkeologene Kathleen Kenyon på 1960-tallet og Yigal Shiloh på 1970-tallet fant begge rester av en massiv vegg avdekket på to forskjellige steder i skråningen. Men de to strukturene ikke så ut til å være koblet sammen. Bibelen beskriver at en bymur eksisterte på den tiden. Men arkeologiske bevis manglet.
– Nå kan vi med sikkerhet si at bymuren eksisterte, i det minste i den østlige skråningen, sa Vukosavovic.
– Siden den østlige skråningen representerte den minst framkommelige ruten til Jerusalem, kan man anta at også resten av byen var omgitt av en mur, la han til.
– Bymuren beskyttet Jerusalem mot en rekke angrep under Judas konger, fram til babylonerne klarte å bryte seg gjennom og erobre byen, sa Vukosavovic, Uziel og Chalaf.
Den nylig avdekkede delen må dateres uavhengig av de to andre seksjonene. Disse ble bygget rundt det åttende århundret før Kristus, en periode også kjent som den første tempeltid. Bak veggrestene er ruinene til noen hus fremdeles synlige.
– I den ene fant vi aske som vi tror kan dateres tilbake til den babyloniske invasjonen, sa Vukosavovic.
Rester av ødeleggelser er oppdaget nær veggen fra tidligere utgravninger. I tillegg avdekket arkeologene flere gjenstander fra dagliglivet i Jerusalem da muren fremdeles sto. Etter fallet i 586 før Kristus: fragmenter av gryter, panner og andre kar, stempler, noen av dem med påskrifter – for eksempel «lamelech» (til kongen). Disse ble vanligvis vist på krukker brukt til skatteinnkreving. Det ble også funnet et lite babylonisk seglstempel i stein.
– Kanskje en av soldatene mistet den. Eller kanskje den tilhørte en jerusalitt som likte gjenstander i babylonisk stil. Eller kanskje den kan dateres tilbake til en senere periode og ble eid av de som bodde i byen etter ødeleggelsen, bemerket Vukosavovic.
Muren i den østlige skråningen ble stående og århundrer senere brukt som grunnlag for nye bygninger. Jerusalem ble brent ned, tempelet ødelagt og jødene sendt i eksil. Tilsvarende skjedde igjen 500 år senere – da byen igjen blomstret. Denne gangen sto romerne for vandaliseringen. Den andre ødeleggelsen fant sted på den niende dagen i Av, på samme dato som den første. I år faller den dagen på førstkommende søndag. Den dag i dag faster og sørger jødene over tapet av Jerusalem. De minnes krigsdagene og ødeleggelsene for tusenvis av år siden, som nå bekreftes av arkeologenes nye funn av gamle hvite steiner.
Kilde Jerusalem Post
_____