Forente Nasjoner (FN) ble offisielt etablert 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet, for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.
Organisasjonens mål er å arbeide for internasjonal fred og sikkerhet og å utvikle vennskapelige relasjoner. FN har også arbeidsområder innen internasjonal rett, økonomisk utvikling og menneskerettigheter. Internasjonalt innehar den en rolle som fredsskapende organisasjon.
Dette er fagre ord og målsettinger. Forente Nasjoner har dessverre utviklet seg i fryktelig gal retning. FN har blitt et skremmende talerør for kritikere, motstandere og fiender av verdens eneste jødiske stat. Prosessen er progressiv og alarmerende.
Forente Nasjoner bruker sitt mandat til å produsere fordømmende resolusjoner mot jødene i Israel – flere fordømmende resolusjoner enn mot alle andre verdens nasjoner til sammen.
Forente Nasjoner anklager Israel for okkupasjon, krigsforbrytelser og apartheid, ifølge FN-sambandets nettside – brudd på Folkeretten og Menneskerettighetene.
Forente Nasjoner fordømmer ikke palestinernes forherligelse av og oppfordring til terrorisme mot sivile jøder i Israel – de palestinske myndighetene belønner alle palestinere (og familiene deres) som er dømt for terror mot sivile jøder i Israel. FN-skoler for palestinske skolebarn lærer alle palestinske barn at selvmordsbombere og andre terrorister er nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah – en EU-rapport åpenbarte nylig at slik undervisning skjer på alle trinn og i alle fag.
FN-sambandet arbeider for å formidle kunnskap om FN i Norge. Målgruppene er skoleverket, mediene til samfunnet generelt. FN-sambandet har rundt 30 ansatte over hele landet, med kontor i de største byene, ifølge deres nettside.
På sin nettsiden forklarer FN-sambandet hvorfor FN fordømmer jødene i Israel. Kritikken er ensidig og skremmende. Ikke med ett eneste ord ses Israels politikk i lys av å være pakket inn i 22 arabiske diktaturer som forkaster Menneskerettighetene til sine egne borgere over en lav sko, men som samtidig kollektivt anklager jødene i Israel for å gjøre å bryte palestinernes menneskerettigheter. Arabiske nasjoner som tre ganger har angrepet Israel med uttalt mål om å utslette den jødiske staten fra kartet – fordi man forkastet Folkerettens beslutninger om opprettelsen av en jødisk stat.
De 22 arabiske nasjonene ble etnisk renset for jøder etter 1948. Samaria og øst-Jerusalem frem til jødene fordrev den jordanske okkupasjonsmakten i 1967. Israel er opprettet på 0.2% (ikke 2.0%) av det samlede områdene de muslimske araberne disponerer. Du ser fra øst til vest på det smaleste og kjører fra nord til syd på 7-8 timer.
Jødene i Israel er etterkommere av jøder som flyktet fra kommunismen, overlevet nazismen og ble fordrevet av islamismen – i sine forfedres hjemland fant de en nødhavn.
Israel er en rettsstat med ytringsfrihet og religionsfrihet – et blomstrende vitalt demokrati for 6 millioner jøder, 2 millioner arabere (noen kristne, de fleste muslimer) og andre etniske minoriteter.
Her kan du selv lese (i kursiv) om hvorfor FN fordømmer Israel hyppigere enn alle verdens andre nasjoner til sammen:
Okkupasjon
FN bruker ordet “okkupasjon” og “de okkuperte palestinske områdene” om Gazastripen og Vestbredden (inkludert Øst-Jerusalem), som Israel tok kontroll over under seksdagerskrigen i 1967. De okkuperte palestinske områdene tilsvarer rundt 22 prosent av det som var Palestina før Israel ble opprettet i 1948.
FN fastslår at Israels okkupasjon bryter folkeretten på flere punkter. Ifølge FNs spesialrapportør for de palestinske områdene, Michael Lynk, er det snakk om flere brudd på menneskerettighetene og den internasjonale humanitærretten. “Ingen annen okkupasjon i den moderne verden har noensinne blitt gjennomført med så mange alvorlige brudd på internasjonalt lovverk uten at verdenssamfunnet har reagert”, skriver han.
Israel kan også ha begått krigsforbrytelser under militæroperasjonene mot Gaza, skriver FNs spesialrapportøren i sin rapport.
Apartheid
Ifølge en ny rapport fra Human Rights Watch (HRW) er Israel skyldig i både apartheid og forfølgelse av palestinerne. Organisasjonen mener Israels okkupasjonspolitikk bryter FNs apartheidkonvensjon.
Når HRW argumenterer for at israelsk okkupasjonspolitikk bryter FNs apartheidkonvensjon, handler det om at palestinerne blir undertrykt og forfulgt på rasistisk grunnlag, for deres identitet som palestinere.
FNs generalforsamling vedtok i 1975 at sionisme – ideologien og den politiske bevegelsen som grunnla staten Israel i 1948 – var rasistisk.
FN-sambandet viser til at dette vedtaket ble opphevet i 1991, men at det har blitt antydet av flere av FNs spesialrapportører at Israel er et apartheidregime.
FNs tidligere spesialrapportør, Richard Falk, har vært med å dokumentere at Israel praktiserer apartheid.
En FN-rapport fra 2017 konkluderte med at Israel har etablert et apartheidregime som dominerer det palestinske folket som helhet.
I 2020 advarte FNs nåværende spesialrådgiver for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene, Michael Lynk, om at Israels folkerettsstridige okkupasjonspolitikk skaper et «apartheid for det 21. århundre».
FNs tidligere spesialrapportør, sørafrikanske John Dugard, har omtalt Israels forbrytelser mot palestinerne som «uendelig mye verre» enn apartheid i Sør-Afrika.
Folkemord
Palestinske diplomater har brukt begrepet folkemord for å beskrive Israels politikk overfor palestinerne våren 2021. Palestinernes utenriksminister, Riad al-Malki, beskyldte Israel for å begå folkemord mot palestinerne da han talte i FNs generalforsamling i mai i år.
Israel ble dømt for folkemord i 2013 av en krigsforbryterdomstol i Kuala Lumpur. FN anerkjenner ikke den domstolen, og ingen domstoler anerkjent av FN har dømt Israel for folkemord.
Det kom flere sterke reaksjoner på voldshandlingene denne våren, spesielt om Israels raketter mot Gazastripen. Islamske land kom med en felles uttalelse, og Irans utenriksminister brukte ordet folkemord om Israels politikk, ifølge AP.
FN brukte begrepet «folkemord» for å beskrive hva som skjedde i konfliktene i Rwanda og Srebrenica.
Ifølge FN og folkemordskonvensjon kan man kun snakke om folkemord dersom intensjonen bak angrep på mennesker fra en bestemt nasjonal, etnisk eller religiøs gruppe er å ødelegge hele, eller deler av folkegruppen. Man må med andre ord ha bevis for at dette er målet bak handlingene for å fastslå at dette er tilfelle.
Det er vanskelig å si om Israel bryter folkemordskonvensjonen fordi den vektlegger intensjonen bak Israels politikk.
Etnisk rensing
Ifølge FN er etnisk rensing “en formålstjenlig politikk designet av en etnisk eller religiøs gruppe for å fjerne sivilbefolkningen fra en annen etnisk eller religiøs gruppe fra et bestemt geografisk område ved hjelp av voldelige eller terror-inspirerte virkemidler.”
Blant historikere er begrepet “etnisk rensing” vel etablert for det palestinerne var offer for under krigen i 1948, da staten Israel ble opprettet på bekostning av det daværende palestinske samfunnet.
Konklusjon
Ved en så åpenbar partisk anvendelse av dobbelt-standard, kvalifiserer FNs anti-israelisme unektelig til å defineres som antisemittisme. Fenomenet er ikke nytt. Antisemittisme har vært praktisert av kristne siden den romerske katolisismen ble gjort til statsreligion i Romerriket (reformasjonen endret ikke denne linjen) og av muslimer siden Muhammed skapte islam. Kristne og muslimer har definert jødenes land som sitt, i sine religioners navn. Jødene er blitt diskriminert, forfulgt, fordrevet og massakrert gjennom århundrene.
I dag står flere hundre millioner evangeliske kristne opp for jødene og Israel – på et historisk, folkerettslig, politisk og bibelsk grunnlag. Israels tidligere statsminister Benjamin Netanyahu, uttalte på en evangelisk kristen konferanse at evangeliske kristne er «våre beste venner».
Som evangeliske kristne tror vi at det finnes en Gud, Israels Gud. Guds profeter forteller om jødenes og Israels fremtid. Budskapet legger ikke skjul på at nasjonene vil forene seg mot jødene og Israel. Men heller ikke at Israels Gud har øyne som ser og ører som hører:
For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land … Skynd dere og kom! Kom sammen, alle folkeslag rundt omkring! Herre, før dine krigere dit! Folkeslagene skal bryte opp og dra til Josjafats dal. For der vil jeg sitte til doms over folk fra alle kanter. Sving sigden, for høsten er moden! Kom og tråkk, for vinpressen er full, pressekummene flyter over. For folkenes ondskap er stor. Det er et mylder og ståk i avgjørelsens dal! Herrens dag er nær i avgjørelsens dal. Sol og måne svartner, og stjernene mister sin glans. Herren skal tordne fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men Herren er et vern for sitt folk, en borg for Israels sønner. Dere skal få sanne at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. … Jeg vil hevne dem som er drept, og ikke spare de skyldige. Herren bor på Sion (utdrag fra Profeten Joels bok kap. 3).
