På Utøya 22. juli 2011 rammet terroren Norge. Arbeiderpartiets ungdom på Utøya ble kaldblodig myrdet av en hjerteløs terrorist. Ord kan ikke beskrive vår sorg.
Både tankegodset bak ugjerningen og drapsmannens handlinger vil alle normale oppegående mennesker ta strekt og tydelig avstand fra. Massakren er et angrep på alt vi tror på og ønsker at Norge skal være. Vi vil selvfølgelig også ta avstand fra alle som ikke tar avstand fra galskapen.
I VG 22. juli oppfordrer AP-leder Jonas Gahr Støre høyresiden til å ta et oppgjør med det uhyrlige tankegodset bak Utøya-massakren. Meg bekjent finnes det ikke vettuge mennesker, verken på venstre- eller høyresiden som ikke har fordømt dette grusomme kapittelet i norsk historie. Om noe skulle mangle på det, stiller vi oss alle bak Gahr Støres oppfordring.
Det er bemerkelsesverdig og illevarslende at venstresiden ikke har tatt et oppgjør med antisemittisme og terrorisme mot sivile jøder. Utøya er også kjent som en bastion for uretten og motstanden mot jøden i Israel. Vi kan ikke la være å sette ord på det. Ikke så lenge jødene i Israel er ofre for terrorens grufulle ansikt.
Jødene er tvunget til å forholde seg til palestinske selvmordsbombere fra «Vestbredden». Uskyldig jødisk blod har farget busser, restauranter og gater over hele Israel. Fatah, som Arbeiderpartiets ungdomsparti omtaler som sitt søsterparti, belønner alle palestinske terrorister for terror mot sivile jøder, inkludert familiene til selvmordsbomberne. Palestinernes president (Fatahs Mahmoud Abbas, som har skrevet doktorgradsavhandling som fornekter Holocaust) forsvarer belønningssystemet, kalt «Pay for slay».
Du skal ikke tåle så underlig vel, den urett som ikke rammer deg selv, skrev Arnulf Øverland i 1937. Den gang var det nazistene som angrep uskyldige jøder i Europa. I dag lever etterkommerne av dem som overlevet, med den konstante trusselen og de stadige angrepene fra palestinske terrorister, hyllet av Hamas og Fatah.
Det er et underlig paradoks at Arbeiderpartiets leder, hvis ungdomsparti så umenneskelig og brutalt ble rammet av terror, ikke tar et oppgjør med terroren mot jøder.
De tre røde partiene utgjør en maktblokk, sammen med LO, Den norske kirke og dens samarbeidsorganisasjoner, som massivt og ensidig kritiserer jødene i Israel for måten de etter beste evne forholder seg til terrortrusselen på – en trussel som ikke, som i Norge rammet som et engangstilfelle ved en ensom syk ulv, men som for jødene er en daglig trussel fra millioner av arabiske muslimer rundt dem – terrorisme mot sivile jøder legitimeres og rettferdiggjøres.
Jødene defineres som inntrengere og innflyttere i landet Folkeretten har definert dem som urbefolkning i og har bestemt som jødenes hjemland. De arabiske nasjonene kastet også alt som luktet av Menneskerettigheter over bord ved sine tre mislykkede forsøk på å utslette den jødiske staten fra kartet.
Den palestinske motstandsbevegelsens slagord innebærer fortsatt et uttalt ønske om å utslette den jødiske staten: «From the river to the sea! Palestine will be free!» Slagordet innebærer ikke frigjøringen av de 77% av det britiske mandatområdet araberne fikk ved opprettelsen av staten Jordan – det innebærer nøyaktig hele det området den jødiske staten Israel er opprettet på.
Og dette slagordet ropes ut av biskoper i Den norske kirke, ledere i LO og ledere i de politiske partiene Arbeiderpartiet, SV og Rødt – høyest roper Arbeiderpartiets ungdomsparti, som har definert dette som sin kampsak nr. 1.
Det er ikke uvanlig å høre sammenligninger av jødene i Israel med de tyske nazistene som utryddet over 6 millioner uskyldige jøder. Oppropet for boikott av jødene i Israel er massivt.
Når jødene i Israel ikke lykkes i å overtale palestinerne til å avslutte terroren mot sivile, praktisere demokrati og opprette Palestina, anklager man dem for okkupasjon.
Når jødene i Israel bygger et sikkerhetsgjerde med check-points mot palestinerne på «Vestbredden» for å redusere antallet vellykkede selvmordsaksjoner, anklager man dem for apartheid.
Når jødene i Israel innfører streng grensekontroll for varer til Gazastripen, fordi myndighetene der myrder sivile jøder, anklager man dem for blokade.
Når jødene i Israel fortvilet forsøker å ta ut terrorister og deres militære evner som årlig sender opp til flere tusen raketter mot tett befolkede områder, anklager man dem for krigsforbrytelser.
Ingen vil forholde seg til at 22 arabiske nasjoner og de palestinske områdene er etnisk renset for jøder. Ingen vil forholde seg til det ekstremistiske tankegodset (ideologien og holdningene) bak denne siden av virkeligheten.
Ingen vil forholde seg til at palestinernes ledere forkaster Folkeretten og Menneskerettighetene.
Til tross for at EU nylig har åpenbart at alle palestinske skolebarn, på alle trinn og i alle fag, opplæres til at selvmordsbombere og andre terrorister er nasjonale frigjøringshelter og hellige krigere for allah, høre man ikke ett ord fra Den norske kirke, LO, SV, Rødt eller Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet har programfestet at de vil anerkjenne Palestina, uten å stille krav til palestinerne om å avslutte terrorismen mot sivile jøder. Ord blir fattige.
Arbeiderpartiet velger med det å gi jødene i Israel ansvaret og skylden for konflikten, til tross for at arabiske nasjoner tre ganger forsøkte å utslette dem; til tross for at palestinerne terroriserte jødene lenge før Israel ble opprettet i 1948 og lenge før noen anklaget jødene for okkupasjon i 1967.
Jonas Gahr Støre oppfordrer høyresiden til å ta et oppgjør med høyreekstremisme – en ekstremisme hverken Høyre eller Fremskrittspartiet noen gang, meg bekjent, har vært i nærheten av å gå god for.
Det er noe som skurrer. Jonas Gahr Støre er blind for ekstremismen på venstresiden – en ekstremisme som lukker øyne og øre for jødene i Israels fortvilede situasjon – deres kamp for å overleve.
Er det for mye å kreve fra Arbeiderpartiets leder, at han klart og tydelig fordømmer enhver terrorisme, også når den er rettet mot jøder? Dessverre ser det slik ut.
Araberne som definerer seg som «palestinere» vil aldri nyte godt av ytringsfrihet, religionsfrihet eller demokrati, uten at deres ledere blir ansvarliggjort. Det holder å kaste et blikk til de 22 arabiske nabolandene. I stedet for å delta i boikott-kampanjer, sammenligne jødene i Israel med tyske nazister og rope ut at «Palestina skal erstatte Israel!», kunne biskoper og politikere på venstresiden ta et oppgjør med ekstremismen innenfor egne rekker – antisemittisme og terrorisme mot sivile jøder i Israel.
Er norske ungdommers liv mer verdt enn jødiske ungdommers liv?
Er terror mer umenneskelig og bestialsk når den er rettet mot nordmenn enn mot jøder?
Det ser og høres unektelig slik ut.
Det er selvfølgelig legitimt å ha ulike synspunkter. Og det er legitimt å ytre dem.
Terrorisme er ikke en legitim måte å uttrykke sine synspunkter på.
Det er ikke legitimt å ikke ta et tydelig standpunkt mot terrorisme mot jøder.
Det er ikke legitimt å samarbeide med mennesker som hyller terrorisme, uten samtidig å utfordre og ansvarliggjøre ved å sette tydelige krav til endring.
Det er ikke legitimt å stemple jødene i Israel som hensynsløse undertrykkere, uten å se situasjonen i lys av trusselen den palestinske motstandsbevegelsen representerer.
Det er ikke legitimt å demonisere jødene i Israel når de forsvare seg mot terrorisme mot sivile – forsvarer seg for å overleve, som individer, folkegruppe og nasjon.
AUF har denne våren etterlyst et politisk oppgjør med det høyreekstreme tankegodset som lå bak terrorangrepet den 22. juli 2011, skriver VG.
Politikere på høyresiden må nå heve stemmen og trekke klarere grenser opp mot det høyreekstreme. Ikke lukke øynene, sier Jonas Gahr Støre.
Vi vil alle ta tydelig avstand fra «høyreekstremt tankegods», og «trekke tydelige grenser mot det høyreekstreme».
Samtidig må venstresiden nå heve stemmen og trekke opp klarere grenser mot det venstreekstreme tankegodset, åpne øynene, heve stemmen og trekke opp klarere grenser mot det uhyrlige tankegodset som sammenfaller med den palestinske motstandsbevegelsens forkastelse av Folkeretten og Menneskerettighetene – antisemittisme og terrorisme mot sivile jøder i Israel.
Takk til ungdomsorganisasjonene i landet vårt, som takket ja til AUFs invitasjon til et grundigere oppgjør med hat og hets, legger Støre til.
Vi som også har hjerter som banker for jødene i Israel, kan dessverre ikke takke for det samme. La oss allikevel alle gjenta det: Vi tar alle avstand fra alt som lukter av vold og hatefulle ytringer. Vi lider alle med alle dem som var og er berørte av terrorismen på Utøya.
_____