Forente Nasjoner produserer flere fordømmende resolusjoner mot Israel alene, enn mot alle verdens øvrige nasjoner til sammen.
Israel er omtalt i internasjonale medier 24/7, året rundt. Jødene i Israel blir beskyldt for «okkupasjon, etnisk rensing, apartheid, krigsforbrytelser og folkemord» – for å trampe på Menneskerettighetene.
Noen av dem som fremmer slike anklager ynder å definere seg som moderate og balanserte idet de mener å kunne analysere situasjonen ut fra ulike perspektiver: De holder fast på Israels rett til å eksistere som en jødisk stat, men samtidig demoniserer man jødene som hjerteløse og brutale – som årsaken til palestinernes lidelser.
Andre har en mer aggressiv tone, idet de holder frem at jødene har stjålet arabernes land, fordrevet araberne og innført apartheid som systematisk bryter palestinernes Menneskerettigheter.
Disse to gruppene er ofte vanskelig å skille fra hverandre. Felles for dem er at de anklager Israel for (1) okkupasjon, (2) fordrivelser av palestinerne, (3) for «muren» mot Vestbredden, (4) «blokaden» av Gazastripen og (5) for jødisk bosetning i Samaria.
Det er også en annen ting Israels kritikere og fiender har til felles: De overser systematisk og konsekvent grunnlaget for at den væpnede konflikten ble til (!). Israel ble nemlig opprettet på folkerettslig grunnlag i 1948, og med FNs velsignelse. De omkringliggende arabiske nasjonene, inkludert dem som definerer seg som palestinere, gikk til krig mot den nyfødte sårbare jødiske staten, med offentlig uttalte mål om å kaste jødene på havet og utslette Israel fra kartet – de forkastet med andre ord Folkeretten (!).
Israels fiender definerte jødene – ikke som urbefolkning, slik Folkeretten slo fast – som innflyttere og inntrengere i arabernes land. De definerte de folkerettslige beslutningene som en konspirasjon mellom Vestlig imperialisme og kolonialisering, og jødisk sionisme. De forkastet Folkeretten.
Israels fiender forkastet selve ideen om en jødisk stat i Midtøsten, noe som med all mulig tydelighet ble understreket da de også forkastet FNs forslag om en tre-stats-løsning (1947) av det området Folkeretten hadde gitt britene som mandatområdet inntil den jødiske staten var opprettet – mandatområdet britene (!) gav navnet Palestina. Ifølge forslaget skulle jødene få opprette Israel på 11% (!) av det britiske mandatområdet Palestina, og Jerusalem skulle ha internasjonal status. Jødene sa ja til forslaget (forslaget er ikke Folkerett, og har heller ingen juridisk gyldighet, fordi araberne forkastet det).
Selve ideen om en jødisk stat ble altså forkastet – helt uavhengig av arealer, grenser, demografiske forhold eller Jerusalems status. Den moderne staten Israel ble opprettet i 1948, på folkerettslig grunnlag og med FNs velsignelse. Da arabiske omkringliggende statene gikk til krig for å kaste jødene på havet og utslette Israel fra kartet. Slik oppstod den væpnede konflikten mellom den moderne staten Israel og araberne som kom til å definere seg som palestinere.
Israels fiender: Palestina ble okkupert i 1948
Israel fiender mener Palestina, arabernes land, ble okkupert i 1948. Den arabiske krigen startet for å utslette Israel utgjør, for Israels fiender, ikke grunnlagte for konflikten: Selv opprettelsen av Israel utgjør altså, for dem, grunnlaget for konflikten.
I Norge står bl.a. Palestinakomiteen for en slik tilnærming til konflikten. Komiteen har ledere i Arbeiderpartiet, SV, Rødt og deres ungdomspartier som profilerte medlemmer og aktive støttespillere – sammen med biskoper og prester i Den norske kirke.
Israels fiender definerer ideen om en suveren jødisk stat som rasisme. Deres kamprop lyder: FROM THE RIVER TO THE SEA! PALESTINE WILL BE FREE! Palestina defineres ikke som det opprinnelige samlede britiske mandatområdet, men kun den delen Israel er opprettet på – mellom elven Jordan og Middelhavet. Man kjemper med andre ord for utslettelsen av Israel, og opprettelsen av Palestina.
Israels fiender krever også at «de palestinske flyktningene skal ha rett til å vende tilbake». I forbindelse med krigen i 1948 reiste eller flyktet omkring 700.000 arabere fra Israel. Over 60% av dem reiste uten å ha sett en jødisk soldat. Mange reiste også på arabiske lederes anbefaling. Situasjonen oppstod fordi disse araberne motsatte seg opprettelsen av Israel (til tross for at jødene var tydelige på at de ønsket fredelig sameksistens) og gikk til væpnet kamp mot jødene på det grunnlag.
Etterkommerne av dem som reiste eller flyktet utgjør i dag 5-7 millioner mennesker. De lever i nabolandene, som har nektet dem statsborgerskap for å opprettholde den betente situasjonen som en angrepsfront mot Israel. Israels fiender forholder seg ikke til at 900.000 jøder ble fordrevet fra de arabiske statene etter 1948, oftest uten verdier eller eiendeler – de fleste flyktet til Israel. Etterkommerne deres utgjør i dag litt over halvparten av jødene i Israel – altså ikke dem som flyktet fra kommunismen i Sovjetunionen eller overlevet nazismen i Europa.
Kravet om «flyktningenes rett til å vende tilbake» innebærer at jødene vil bli i mindretall i landet sitt, og den jødiske staten Israel opphører å eksistere. Israels fiender legger ikke skjul på at de mener dette er en rettferdig løsning – ja, den eneste, og endelige, løsningen.
Israel kritikere: Palestina ble okkupert i 1967
Israels kritikere mener Palestina, arabernes land, ble okkupert i 1967. Dette året brøt det ut en ny krig. De arabiske statens offentlig uttalte mål var det samme som i 1948. Israel var fremdeles langt underlegne den arabiske krigsmaskinen forsørget med våpen fra Sovjetunionen. Men Israel seiret igjen, som vet et nytt mirakel. Etter krigen i 1948 hadde Jordan okkupert øst-Jerusalem og Samaria. Jordan innførte en lov som forbød jøder å eie jord i landet, og også øst-Jerusalem og Samaria ble nå etnisk renset for jøder.
Men i -67 vant Israel kontroll over de områdene Jordan hadde okkupert siden -48. Det førte til at jødene begynte å bosette seg i 2-3% av Samaria og Jerusalem ble erklært som Israels evige og udelelige hovedstad.
Israels kritikere mener Israel okkuperer øst-Jerusalem og Samaria. De mener Jerusalem skal deles i to og at Samaria skal være jødefritt. De mener Israels okkupasjon av øst-Jerusalem og Samaria, og jødisk bosetning på 2-3% av Samaria, utgjør hinderet for fred…
Siden FN-forslaget i 1947 har Israel flere ganger sagt ja til ulike forslag som innebærer opprettelse av en palestinsk stat. Det overser Israels fiender og kritikere konsekvent.
Israels fiender og kritikere anklager Israel for sikkerhetstiltak satt inn mot palestinsk terrorisme
Israels fiender og kritikere står også samlet i å anklage Israel for å forsvare seg mot palestinsk terrorisme mot sivile jøder i Israel. De palestinske områdene er styrt av to ulike fraksjoner: Fatah kontrollerer Vestbredden og Hamas Gazastripen.
Etter at selvmordsbombere fra Vestbredden farget busser, restauranter og gater over hele Israel med blodet fra sivile jøder, inkludert uskyldige barn, bygget Israel er sikkerhetsgjerde med check-points for å begrense antallet vellykkede selvmordsangrep. Israels fiender og kritikere anklager Israel for apartheid.
I 2006 gav Israel palestinerne på Gazastripen selvstyre. Palestinerne svarte med å sende opp til flere tusen raketter årlig, fra tett bebygde områder på Gazastripen til tett bebygde områder i Israel. Israel har innført strenge grensetiltak for å forhindre palestinerne i å tilegne seg mer avanserte våpen fra regimene i Tyrkia, Iran og Syria – eller terrorgrupper som Hizbollah og Taliban.
Israels fiender og kritikere anklager Israel for «blokade» av Gazastripen knyttet til sikkerhetstiltakene ved grensen til Gazastripen, og «krigsforbrytelser» i tilknytning til forsvar mot rakettregnet mot israelsk storbyer.
Hvem er hvem av Israel fiender, motstandere og kritikere?
Det ar vanskelig å skille disse individene fra hverandre, fordi de alle er del av en eller flere organisasjoner som anklager Israel for okkupasjon – og for brudd på Folkeretten og Menneskerettighetene. Noen grupper er tydelige på at Israel okkuperte Palestina i 1948, andre mener det skjedde i 1967. Også er det slik at det innenfor hver gruppe befinner seg individer med ulike meninger. Det er i det hele tatt et svært uoversiktlig landskap, der moderate og ekstremister lever fredelig side om side. Du hører sjelden eller aldri at de utfordrer hverandre.
Slik norske organisasjoner er:
- Arbeiderpartiet, SV, Rødt og deres ungdomspartier + Norges kommunistiske parti/Ungkommunistene i Norge
- LO og Fagforbundet.
- Den norske kirke, Mellomkirkelig råd, Krikens nødhjelp og KFUK-KFUM.
- FN-sambandet.
- Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomiteen, BDS Norge og Ship to Gaza.
- Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen.
Israel eksisterer på 0.2% av det samlede arealet de 22 omkringliggende arabiske statene er opprettet på – stater som er så godt som etnisk renset for jøder. Det bor 6 millioner jøder og 2 millioner arabere i Israel. Det bor omkring 360 millioner arabere i de 22 arabiske statene. Du kan se fra øst til vest på det smaleste av Israel og kjøre fra nord til syd på 7-8 timer.
Jødene ble diskriminert, forfulgt, fordrevet og massakrert i “Det kristne Europa”. De ble diskriminert og undertrykket i de muslimske områdene i Midtøsten (massakrene var sjeldnere og mer lokale). Kommunistene ville nekte dem å praktisere jødisk religion. Nazistene ville utrydde dem. Til tross for stadige fordrivelser fra hjemlandet, har det alltid bodd jøder i Israel. Landet og Jerusalem har forblitt uløselig knyttet til folkets etniske identitet, deres religion og kultur. Jødene er kommet hjem.
Om noen gjennom historien har okkupert noens land, så er det “kristne” og muslimer som har okkupert jødenes historiske hjemland.
Sannheten den politiske venstresiden i Norge ikke vil at du skal kjenne – både Hamas og Fatah vil utslette Israel: «Moderate» FATAH vil utslette Israel — Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (ikaj.no).
