Årsaken til boikotten er at konferansen operer i sin agitasjon mot Israel med antisemittisme. Norge derimot sender sin representasjon. Den opprinnelige Durban Konferansen i 2001 som skulle bekjempe rasisme ble i stedet en arena for rasisme mot jøder i Israel. Den jødiske journalisten Michael Belling var tilstede i 2001, han utaler til The Detroit Jewish News: «Demningen for det åpenlyse jødehatet ble åpnet i Durbans gater på en måte som man ikke hadde opplevd siden 1930 årene»
Samtidig med Durban konferansen arrangerer IKAJ sitt årlige Løvhyttefest arrangement i Jerusalem, også i år foregår dette digitalt på grunn av covid-19. IKAJs Løvhyttefest samler deltakere fra 100 nasjoner og har blitt det årlig største kristne arrangementet og det største turistarrangementet i landet. Da IKAJ ble startet i 1980, bare 35 år etter Holocaust var det forståelig nok en dyp skepsis mot oss som kristne. I løpet av disse 40 årene har det skjedd en dramatisk positiv forandring. I dag blir «de kristne som tror på Bibelen» omtalt som landets beste venner av israelske ledere.
Det er interessant at disse to konferansene finner sted på samme tid. De representerer to motsatte globale bevegelser. Den ene ønsker å bringe trøst og omsorg til den gjenfødte jødiske nasjonen og til landets innbyggere, minoriteter inkludert. Den andre ønsker å bekjempe og fremme fiendskap og hat mot det samme landet.
Det pågår en kamp omkring Israel og det globale jødiske folkets eksistens. Jødehatet er eldgammelt og fiendskapen mot Israel gjør seg i dag gjeldene på mange ulike arenaer. Dypest sett er denne kampen åndelig, det er ikke for ingenting at Bibelens Gud omtaler seg selv som «Israels vokter».
I dag pågår det en prosess av forsoning og forbrødring mellom kristne og jøder etter nesten 2000 år med kirkelig erstatningsteologi og antisemittisme. Jeg tror oppriktig at Gud kaller alle kristne til å få del i forståelsen av Guds Ord og planer når det gjelder denne nasjonen. I hvert fall står vi alle sammen i gjeld til dem fordi vi har fått del i deres åndelige goder slik Paulus slår fast i Romerbrevet 15.27.
