Kommetar.
I 2018 anerkjente USA Jerusalem som Israels hovedstad og flyttet sin ambassade dit. Trump-administrasjonen stengte samtidig konsulatet for palestinerne i øst-Jerusalem.
Biden-administrasjonen tenker annerledes enn Trump-administrasjonen, og har både under valgkampen og etter valgseieren annonsert at USA ønsker å gjenåpne konsulatet for palestinerne i øst-Jerusalem.
Biden-administrasjonen ønsker at øst-Jerusalem skal være hovedstad i en fremtidig palestinsk stat – altså at Jerusalem skal deles i to.
Israel proklamerer at Jerusalem er landets evige og udelelige hovedstad. Statsminister Naftali Bennett har sagt at han er imot at amerikanerne gjenåpner konsulatet. Bennett har også sagt at det er uaktuelt med nye samtaler om en tostatsløsning, så lenge palestinernes ledere fortsetter å hylle og belønne terrorisme mot sivile jøder i Israel.
Israel har fått kritikk fra Biden-administrasjonen de siste dagene. Først knyttet til at forsvarsminister Benny Gantz erklærte seks palestinske sivile organisasjoner for terror-organisasjoner, fordi de har nære bånd til en terrorgruppen. Deretter fordi Israel annonserte at over 3000 nye jødiske hjem skal bygges i Judea og Samaria, områder Biden-administrasjonen og store deler av verdenssamfunnet definerer som palestinske områder okkuperte av Israel.
Den Republikanske senatoren i Teneseee, Bill Hagerty, la denne uken frem et lovforslag som vil sikre at USAs ambassade i Jerusalem vil være USAs eneste diplomatiske oppdrag i Israels hovedstad, melder Jerusalem Post. Under høringen i Senatet spurte Hagerty Visesekretær Brian McKeon:
«President Bidens forslag om å åpne et annet amerikansk oppdrag i Jerusalem vil reversere anerkjennelsen av Jerusalem, og det vil dele Israels evige og udelte hovedstad.» .. Er det din forståelse at ved amerikansk og internasjonal lov, vil Israels regjering måtte gi sitt bekreftende samtykke før USA kan åpne eller gjenåpne det amerikanske konsulatet for palestinerne i Jerusalem, eller tenker Biden-administrasjonen at man kan etablere et annet amerikansk oppdrag i den israelske hovedstaden Jerusalem uten samtykke fra Israels regjering?»
McKeon svarte: «Senator, det er min forståelse – at vi må få samtykke fra vertsregjeringen for å åpne et hvilket som helst diplomatisk oppdrag.»
Da USA i 2018 anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad og flyttet ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem, ble konsulatet for palestinerne stengt. Palestinske saker har etter det blitt håndtert ved en avdeling ved ambassaden. De palestinske myndighetene har nektet sine embetsmenn å møte ved ambassaden.
Da konsulatet på Agron Street, i sentrum av Jerusalem, ble stengt, ble det omgjort til bolig for den amerikanske ambassadøren.
Bakteppe for Biden-administrasjonens uenighet med Trump-administrasjonen
Trump-administrasjonen la frem et forslag til en tostatsløsning israelske myndigheter var positive til, men som palestinerne forkastet. De palestinske myndigheten reagerte med avsky og kuttet alle diplomatiske forbindelser med Trump-administrasjonen.
Forslaget innebar at eksisterende jødiske bosetninger i såkalte «omstridte områder» i Judea og Samaria, skulle tilfalle Israel. Palestinerne skulle få områder ved grensen til Gaza, som en slags kompensasjon for det de antagelig ville definere som et tap av palestinsk territorium. Jerusalem skulle forbli udelt, og palestinerne skulle opprette sin hovedstad i utkanten av Jerusalem.
Det hørte med til forslaget at milliarder av dollar skulle pumpes inn i det palestinske statsprosjektet. Slik at det kunne bygges havn, flyplass og infrastruktur. Palestinerne måtte forpliktet seg til å legge ned våpnene, avslutte terrorismen og bygge et demokrati med like rettigheter for alle innbyggere.
I kjølvannet av forslaget forhandlet Trump-administrasjonen frem de sensasjonelle og historiske Abraham-avtalen mellom Israel, og De forente arabiske emirater og Bahrain.
Palestinernes president, Mahmoud Abbas, forlot et møte i Den arabiske liga rasende, etter at medlemslandene hadde nektet å fordømme Abraham-avtalene. Etter dette har de arabiske statenes bistand til De palestinske myndighetene sunket med 70-80%.
Deretter, under korona-krisen, sendte De forente arabiske emirater et fly til Tel Aviv med livreddende helseutstyr til De palestinske myndighetene. Mahmoud Abbas nektet å ta imot gaven, fordi et arabisk fly hadde landet på israelsk jord.
Hamas og mange andre palestinere anklager Mahmoud Abbas for «å ha solgt seg til den sionistiske okkupasjonsmakten» fordi De palestinske myndighetene opprettholder samarbeidet med Israel knyttet til sikkerhet og økonomi.
Mahmoud Abbas bruker hvert år en betydelig del av budsjettet (består i hovedsak av skatt- og tollmidler samlet inn av Israel, og internasjonal bistand) til å belønne alle palestinere og familiene deres, som er dømt og fengslet for terrorisme mot sivile jøder i Israel – inkludert familiene til selvmordsbombere. De palestinske myndigheten hyller terroristene som nasjonale frigjøringshelter, hellige krigere for allah og martyrer.
Abbas har nektet palestinerne demokratiske valg siden valgnederlaget i 2006. Han holder fast på makten og pengene, og det internasjonale samfunnet støtter ham fordi alle vet at det er Hamas som vil vinne et eventuelt fremtidig demokratisk valg og følgelig utgjøre palestinernes lederskap, som det internasjonale samfunnet da vil være tvunget til å forholde seg til. Vestlige nasjoner definerer Hamas som en terrorgruppe, mens Abbas Fatah-parti til ikke defineres slik.
Trump-administrasjonen anerkjente også israelsk suverenitet over Golan-høydene, og besluttet av varer produsert i jødiske bosetninger i såkalt «omstridte områder» i Judea og Samaria skulle merkes med Made in Israel, ikke «Vestbredden», som tidligere.
Til sammen førte Trump-administrasjonens beslutninger Donald Trump inn i historiebøkene som den amerikanske presidenten som viste Israel mer velvilje enn det noen annen tidligere amerikansk president har gjort. Trump har for øvrig annonsert at han vil være Republikanernes kandidat ved det neste amerikanske presidentvalget. Demokratene har forsøkt å forhindre ham i det, ved anklager knyttet til at Trumps uttalelser om at valget var fikset.
Biden-administrasjonen har vært tydelig på at de ønsker å reversere Trumps pro-israelske linje. Biden har åpnet for at PLO kan gjenåpne kontorer i Washington og han har fått USA tilbake i FNs Menneskerettighetsråd, som Trump meldte USA ut fra på grunnlag av systematisk, langvarig og massiv demonisering av den jødiske staten.
Trump-administrasjonen kuttet også all økonomisk bistand til De palestinske myndighetene, etter at Mahmoud Abbas nektet å avvikle belønningssystemet for dømte og fengslede palestinske terrorister, kalt «Pay for Slay». Biden-administrasjonen har gjenåpnet de amerikanske bistands-kranene.
Mye av fokuset på forholdet mellom USA og Israel er nå viet til at Trump trakk seg fra atom-avtalen med Iran, som president Obama inngikk i sin president-periode. Irans atomanlegg produserer mer enn noen gang. Iran har trukket seg fra forhandlingene, men det er annonsert nye runder.
Israel har advart verdenssamfunnet om at de ikke vil godta at Iran utvikler atomvåpen. Det iranske presteskapet har truet med å utslette Israel. USA er fremdeles Israels viktigste allierte, og Biden-administrasjonen har sagt at alle muligheter er åpne, dersom Iran ikke vil si ja til en avtale USA er fornøyd med.
Signaler fra medlemmer i Israels regjering tilsier at Iran kan være måneder fra å utvikle atomvåpen, og at Israel vil angripe før presteskapet oppnår det.
Iran knytter stadig sterkere bånd til Kina, Russland og Tyrkia.
_____