De pågående utgravningene i byen Yahvne, foretatt av Israel Antiquities Authority (IAA), har avdekket de første arkeologiske bevisene på jødiske bygninger fra Sanhedrins tid. Yavne var sentum for den øverste lovgivende jødiske domstolen, som gikk i eksil til Yavne etter at romerne hadde ødelagt Jerusalem og det andre tempelet for omkring 2000 år siden.
Bygningen inneholdt fragmenter av kalkstein, klare bevis på at beboerne fulgte jødiske lover om rituell renhet. Utgravningen oppdaget også en imponerende kirkegård fra Sanhedrins tid.
Som ofte ellers ble dette områdets forhistoriske skatter oppdaget helt tilfeldig knyttet til utvidelse av jødisk bosetning – utvidelse av byen.
“Funnene fra Sanhedrins tid er virkelig spennende,” sier Pablo Betzer og Dr. Daniel Varga, som er ledere av det arkeologiske arbeidet. “Vi oppdager en stenmme fra fortiden, fra perioden da jødenes ledere berget de gjenværende fragmentene fra tempelfallet, gikk i eksil i Yavne og satte i gang prosessen med å reetablere det jødiske folket der.”
Steintøyet som ble funnet på stedet er kjent som “målebegre”, kar som beholder sin rituelle renhet og identifisert med den jødiske befolkningen i slutten av andre tempelperioden og andre århundre etter Kristus.
På kirkegården fant forskerne flere dusin graver anlagt med bestemte avstander, noe som indikerer eksistensen av et gravselskap, en offisiell instans som var ansvarlig for begravelser. Dersom hypotesen stemmer kan området inneholde gravene til kjente jødiske skriftlærrede fra denne perioden, bemerker forskerne.
Utgravningen avdekket et annet overraskende funn – over 150 glassbeholdere plassert over gravene. “Sannsynligvis ble glassbeholderne brukt til å oppbevare dyrebare væsker som duftende oljer,” sier Dr. Yael Gorin-Rosen – “det er et mysterium hvorfor beholderne ble plassert utenfor gravene i Yavne og ikke inne i dem, slik det var vanlig.”
Jødiske ledere fikk overtalt den romerkse keiseren til å tillate at Sanhedrin ble gjenopprettet i Yavne – i den nye virkelighetene, uten tempelt. Man kan si at grunnlaget for jødedommen, slik vi kjenner den i dag, ble lagt i Yavne.
Kilde: The Jewish Press, 29. november 2021.
Få med deg viktig historie: Om Sanhedrin
På Moses’ tid gav Israels Gud israelittene påbud om å opprette demstoler som skulle felle dommer, i en tid der de religiøse lovene regulerte det meste som skjedde i det israelittiske samfunnet.
I Det nye testamentet er Det høye råd (Sanherdin på hebraisk) nevnt 22 ganger, inkludert i Evangeliene knyttet til beretningen om rettssaken mot Jesus. Øverstepresten var på denne tiden Rådets øverste leder. Sanhedrin hadde en naturlig tilknytning til det jødiske tempelet i Jerusalem. I Apostlenes gjerninger kan man lese beretninger om at både Jesu apostler (Apostlenes gjeringer 5:21) og disipler (om Stafanus i kap. 6 og 7) ble ført frem for og dømt av Det høye råd.
Sanherdrin bestod av 72 Skriftlærde. Rådet fungerte som en Høyesterett i det jødiske samfunnet, men mindrer stedlige domstolder under seg. Etter at jødene i Jerusalem og Judea forsøke å løsrive seg fra den romerske okkupasjonsmakten, et opprør som ble brutalt slått ned i år 70, ble Sanhedrin gjenetablert i Galilea, i kystbyen Jahvne.
Senere ledere av Rådet fikk etter dette navnet Nasi (betyr prins på Bibel-hebraisk og president på moderne hebraisk), og de var i hovedsak etterkommere av den anerkjente rabbineren Hillel (jødisk skriftlærd sterkt knyttet til utviklingen av den rabbinske tradisjonen, Talmud og Mishna, og leder av Fariseerne. Han døde 10 år etter Jesus fødsel – Hillel er bl.a. opphavet til “Den gylne regel” Jesus referer til i Evangeliet).
I år 137 gjorde jødene igjen opprør for å vinne sin frihet, og igjen ble opprøret brutalt slått ned. Den romerske keiseren hadde fått nok av jødenes stadige forsøk på løsrivelse. Han forviste jødene fra Jerusalem og gav jødenes land økenavnet “Palestina” (med henvisning til Israels erkefiender på Kong Davids tid, filisterne, et folk utvandret fra Kreta som slo seg ned ved Israels Middelhavskyst og senere forsvant ut av historien) og Jerusalem til Aelia Capitolina (“Områdets hovedstad”).
Jahvne forsatte å være hovedsete for Sanhedrin, inntil Tiberias ved Genesaretsjøen ble Rådets hovesete fra år 193. På grunn av religiøs forfølgelse endret jødene Sanhedrin-navnet til Bet HaMidrasj (i perioden år 270-290).
I år 363 beordret Keiser Julian at det jødiske tempelet skulle gjenoppbygges i Jerusalem. Julian avviste kristendommen og promoterte nyplatonisk hellenisme – i den kristne tradisjonen er han blitt husket som “Den frafalne Julian”. Keiserens prosjekt lot seg ikke gjennomføre, angivelig ved et kraftig jordskelv som rammet regionen det samme året.
Som en reaksjon mot Keiser Julians pro-jødiske holdning, forbød hans etterfølger, Keiser Theodosius (år 379-395), Sanhedrin. Enhver rabbiner som ble ordinert skulle myrdes og byen han kom fra skulle jevnes med jorden. Gamaliel VI var Sandherins siste leder (år 420-425). De kristne romerske Keiserne lyktes endelig med å få avskaffet Sanhedrin.
Men Tiberias forble sentrumet for jødiske skriftlærede, og et sentrum for jødiske religiøse studier like til moderne tid – til tross for stadige forfølgelser, fordrivelser og masakrer begått av ulike kristne okkupanter, og senere muslimske okkupanter (kurdiske, arabiske, egyptiske, og tyrkiske fra 1500-tallet og frem til første verdenskrig). Under århundrene i eksil og frem til gjenopprettelsen av Israel i moderne tid, var det jødiske skriftlærde i Tiberias som vedtok tidspunktet for når de jødiske samfunnene, spredt over hele jorden, skulle feire sabbathen og de store bibelske høytidene – tidene ble slått fast ut fra månefasene og stjernehimmelen over hjemlandet. Folkets etniske identitet og deres religiosutøvelse forble slik uløselig knyttet til hjemlandet. Drømmen om å vende tilbake ble holdt ved like, sammen med det jødiske språket – Bibelhebraisk.
Jødene i diasporaen arrangerte gjennom århundrene innsamlingsaksjoner til de skriftlærede i Tiberias for å opprettholde den viktige aktiviteten i hjemlandet. Jøder i diasporaen (eksil), som hadde mulighet til det, ble sendt til Tiberias for å studere Skriftene. Selv om Sanhedrin ble utslettet, ble altså ulike sider ved Rådets funksjon og autoritet opprettholdt. Det var kontinuerlig jødisk tilstedeværelse i hjemlandet frem til jøder fra hele verden begynte å vende hjem i siste halvdel av 1800-tallet, og de mange 2.500 år gamle profetiene begynte å gå i oppfyllese. Det ble aldri etablert noen annen stat i jødenes hjemland. Området lå foholdsvis udyrket og var lavt befolket, i århundrene under stadig skiftende riker og deres regenter.
