En 16 år gammel palestiner kjørte ned en sikkerhetsvakt ved Tanim-overgangen i Samaria/Vestbredden. Vakten ble bragt til Sheba Medical Senter i Tel HaShomer med skader i bena, brystet og hodet – tilstanden hans er stabil.
Sikkerhetsvakten stod ved Tanim-krysset da sjåføren akselererte og traff ham, før han ble nøytralisert av Sikkerhetsstyrker. Han ble brakt til Meir Medisinske Senter i Kfar Saba hvor han ble erklært død etter kort tid.
Angrepet fant sted mindre enn to dager etter at 20 år gamle Avraham Elmaleh ble overfalt og knivstukket av en palestiner ved Damaskusporten til Jerusalems Gamleby lørdag ettermiddag.
I november stakk en annen 16-årig palestiner en politimann i Gamlebyen, i hodet med kniv. Politikvinnen som forsøkte å frata ham angrepsvåpenet ble stukket flere ganger i overkroppen. Også denne 16-åringen ble skutt og drept.
Tidligere i november skjøt en palestinsk fembarnsfar og skolelærer fra øst-Jerusalem mot sivile jøder inne i Gamlebyen. Han såret flere og myrdet 26 år gamle Eliyahu David Kay, før også han ble skutt og drept.
Forsvarsminister Benny Gantz har beordret å høyne beredskapsnivået ved alle grenseoverganger til Vestbredden.
Israelske myndigheter uttrykker sterk bekymring knyttet til det som tolkes å være en ny bølge med “individuell intifada”. Hat-propaganda i skolebøker, fra myndighetene, i nyhetsbildet og i sosiale medier på nettet får det til å koke over for mange palestinere.
Kilde: Jerusalem Post, 6. desember 2021.
Kommentar:
Jødene i Israel fremstilles som brutale okkupanter; som lystmordere; og hjerteløse undertrykkere. Propagandaen i det palestinske narrativet definerer jødene som innflyttere og inntrengere, og opprettelsen av Israel som et resultat av imperialisme og kolonisering. På det grunnlaget forherliges enhver terrorhandling som frigjøringskamp og hellige krig for allah.
Forente Nasjoner støtter opp om et slikt narrativ. Det samme gjelder medlemskirkene i Kirkenes Verdensråd. Med en slik tilnærming støtter man opp under propagandaen i det palestinske narrativet, og indirekte oppmuntrer palestinerne til fortsatt motstand mot “okkupasjonsmakten”. En alternativ tilnærming ville være å ansvarliggjøre palestinerne og sette krav til endringer knyttet til de enorme summene med bistand de mottar.
Dersom palestinerne ville anerkjenne Israel og legge bort krigføring og terrorisme, ligger veien åpen for opprettelsen av en palestinsk stat. Etter årtier med krigføring og terrorisme, løgner og hat, er ikke palestinerne i posisjon til å diktere arealer og grenser for en palestinsk stat. Israel ønsker at palestinerne oppretter Palestina, men statsminister Naftali Bennett er helt tydelig på at det ikke er aktuelt å forhandle om opprettelsen av et Iranistan. Det er heller ikke aktuelt å dele Jerusalem, som er Israels evige og udelelige hovedstad.
Israel vil ikke la seg utslette. Dersom palestinerne ønsker fremtid og håp for sine barn, er de tvunget til å legge ned våpnene og inngå kompromisser – men palestinerne vil ikke noen av delene.
Da det er islamistisk propaganda som utgjør grunnmuren i det palestinske narrativet, er det tilnærmet umulig å forestille seg at palestinerne noen gang vil komme til å anerkjenne Israel, legge ned våpnene og inngå kompromissser – for hele Israel tilhører araberne og allah – for denne saken er mange palestinere villige til å ofre seg selv og sine barn.
