Den «nye» antisemittismen har som mål å finne en vei for å passe akkurat for deg, sier jødiske Eliana Hercz til Deborah Selbekk Lunde i avisen Dagen 15. desmeber 2021.
Det siste året har 26-åringen jobbet med masteroppgaven «Antisemittisme som passer for deg» med undertittelen «Hvilke faktorer kan gjøre antisemittiske memer mer spiselig og hva skjer før filteret slår inn.»
Memer er kulturelle utrykk som sprer seg og skaper trender i samfunnet, ved at ideer adopteres, kopieres og videreformidles ved nye utrykk – fra person til peson, ofte på nett og via sosiale medier. Det kan være tankeforestillinger, holdninger, moter, trender eller vaner.
Hercz har en besteforelder som overlevet Holocaust og har ønsket å forske på «den nye antisemittismen». Om hvordan jødehatet kommer til uttrykk hos nye generasjoner i det moderne samfunnet. Hun forklarer at antisemittisme ofte fremstilles som humor, ved at man karikerer jødene ved å tillegge dem negative særtrekk.
Antisemittismen har gjennom tidene kommet til stadige nye utrykk, så også i vår tid. Ved å bruke humor som virkemiddel, reagerer mottageren først på det som er gjenkjennelig og morsomt, og først senere på det som er kritikkverdig.
Hercz mener memer har større påvirkning på kulturen og samfunnet enn det vi er klar over. Funnene i avhandlingen tydeliggjør hvordan memer ofte unnslipper våre normative og moralske filtre, blant annet fordi man bruker humor som virkemiddel.
Underveis i forskningen kjente hun på at det ble krevende å forholde seg til antisemittismen. I januar i år tok jeg kontakt med veilederen min og spurte om det finnes en støttegruppe for de som forsker på ekstremisme, forteller hun til Dagen.
Hun gjennomgikk utallige nettsider og søkte i sosiale medier, og hun kom over mye ekstrem antisemittisme. Der florerte det av «tråder» hvor mange skrev ganske drøye ting som for eksempel «alle jøder burde drepes – da fikk jeg det litt opp i halsen, og da måtte jeg ta noen pauser.
I 2019 publiserte Institutt for Samfunnforskning en rapport om antisemittisme på nett og i sosiale medier. Forskere slår fast at antisemittisme finnes i særlig fem grupper i samfunnet: Ytre venstre, Ytre høyre, Muslimer, Kristne og Konspirasjonsmiljøer.
Birgitte P. Haanshuus, stipendiat ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, sier antisemittiske ytringer ofte kommer tiul uttrykk ved memer. Informasjon fra ekstremistiske antisemitter formidles som seriøs nyhetsproduksjon. Man manipulerer nyhetssaker fra legitime kilder for å fremstille jøder på en negativ måte. Man skiver blant annet Holocaust i anførselstegn, forteller Haanshuus.
Det handler om gamle ideer i ny innpakning.
Birgitte P. Haansehuus.
Kilde: Dagen 15. desember 2021.
Lenke til saken i Dagen:
_____