«Hizbollah er en trussel mot arabisk sikkerhet», uttalte Saudi-Arabias ambassadør i Beirut. Påstanden kom etter at terrorgruppens leder, Hassan Nasrallah, i en direktesendt tale uttalte at Saudi Arabias konge er «en terrorist» og at kongedømmet hans «eksporterer islamsk terrorisme».
Bakgrunnen for munnhuggeriet er den pågående krisen mellom Libanon og Gulf-stater knyttet til krigen i Jemen. Saudi Arabia anklager Hizbollah, som er sjiamuslimer støttet av Iran, for å blande seg inn i konflikten.
«Riyadh håper de politiske partiene vil prioritere Libanons overordnede interesser … og avslutte Hizbollahs terrorhegemoni over alle områder i staten», sa ambassadør Waleed Bukhari til AFP.
«Hizbollahs terroraktiviteter og regionale militære opptreden truer arabisk nasjonal sikkerhet,» la han til.
For to år siden grep en saudiarabisk ledet koalisjon inn for å støtte Jemens sunnimuslimske regjering mot Iran-støttede sjiamuslimske opprørere. Ifølge FN har konflikten har kostet flere hundre menneskelig.
I slutten av oktober brøt Saudi Arabia sine diplomatiske forbindelser til Libanon, etter at den daværende libanesiske informasjonsministeren kritiserte Saudi Arabias innsats i konflikten.
Saudi-Arabia har jevnlig anklaget Iran for å forsyne houti-opprørerne i Jemen med våpen. Både Iran og Hizbollah avviser alle slike påstander, men fremmer stadige anklager mot Saudi Arabia og kompromissløs støtte til opprørerne.
Kommentar:
Konflikten mellom sunni- og sjiamuslimer i Midtøsten skaper et trusselbilde som tvinger frem nye allianser. Normaliseringsavtalene mellom Israel og Gulfstatene De forente arabiske emirater og Bahrain er et resultat av dette. Avtalene ble forhandlet frem ved USAs daværende president Donald Trumps diplomati. Regimet i Iran har gjort seg til Israels, USAs og de sunnimuslimske arabiske Gulf-statenes fiende. Regimet søker å skape splid og konflikt i Midtøsten ved den libanesiske sjiamuslimske terrorgruppen Hizbollah og støtte til den palestinske terrorgruppen Hamas.
Irans hat mot Israel normaliserer, paradoksalt, forholdene mellom sunnimuslinmske stater og Israel.
I dette politiske spillet om militær makt og økonomisk innflytelse spiller stormaktene Tyrkia, Russland og Kina sine kort med omhu. De europeiske stormaktene Storbritannia, Frankrike og Tyskland deltar i de pågående forhandlingene som sikter mot å begrense Irans atomprogram i bytte mot at økonomiske sanksjoner mot regimet oppheves.
Sammen med EU posisjonerer alle disse partene seg knyttet egne økonomiske interesser, som produksjon og forsyningslinjer for olje, gass og kraft/elektrisitet, samt handlesavtaler for våpenindustrien. Alle parter er avhengige av forutsigbarhet i handelsavtaler for å opprettholde sin staus, innflytelse og velstand.
Hensynet til staters og alliansers egne verdier og etikk kan derfor bli satt i skyggen av overordnede mål for sikkerhet og økonomi – forhold som kan bygge opp under militære konflikter og krig.
_____